Nyeste innlegg
I mens…
20 juli 2010 av Asbjorn, i Tips.
Lite nytt her. Jeg driver for tiden på med et annet prosjekt, så dette blir lagt litt på is.
1 kommentar
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Lite nytt her. Jeg driver for tiden på med et annet prosjekt, så dette blir lagt litt på is.
Ofte kan man (jeg) bli invitert på fester og vorspiel, hvor du ikke kjenner noen. Mange er livredd for idéen (det kan jo ikke bli morsomt, jeg kjenner jo ingen). Hvis man i tillegg velger å være edru kan saken virkelig bli en påkjenning for de fleste. Men, folkens, ikke fortvil: jeg har triksene som får deg i snakk.
Jeg tar her utgangspunkt i at målet vil være å komme i snakk med ukjente:
Det er mye man må tenke på når man skal være alene på fest. Hvor vanskelig oppgave man har foran seg avhenger av flere ting:
Faktorer som påvirker resultatet
Du kan ikke regne med å få mye hjelp av verten. Verten har sitt eget å stri med, og har sannsynligvis flere i samme situasjon. Vennene kan du heller ikke regne med i stor grad, med mindre de er kvalitetsfolk, og er interessert i å møte nye folk. De fleste er enten ikke spesielt interesserte, eller tør ikke å ta kontakt. Det er ikke mye gratis å få her heller.
Kvaliteten på gjestene spiller også inn. Noen fester er innesluttede gjenger med eget språk, og er umulig å bli en del av på tre timer. Og noen er neppe verdt det. Da er det bare å gå. Dette punktet vet du riktignok ikke noe om før alle gjestene har kommet.
Til slutt står og faller det på deg selv. Din egen innsats er ofte helt avgjørende for om du skal overleve. Det er selvsagt mange ting du kan gjøre for å øke din egne sjanser. Jeg skal prøve å gå kronologisk og punktvis til verks:
1. Ankomst - Ankomsten avhenger av dine allerede opparbeidede egenskaper. Jo bedre du er, jo senere kan du komme. Absolutte nybegynnere bør komme veldig tidlig, når det er maks 4-5 stykker, så man kan godsnakke med de nærmeste (mest innpåslitne (de kom tross alt først)) gjestene før det kommer flere. Jo flere som kommer, jo flere kjentfolk for de som allerede er der, vil det være.
2. Base - Det er også ekstremt viktig å få et godt utgangspunkt i lokalet. Dette oppnår du automatisk hvis du kommer først. Da blir gjestene som kommer sent nødt til å posisjonere seg nærmere utgangen av lokalet. Utgangen av lokalet er et dårlig utgangspunkt hvis man er alene. Det er derfor veldig viktig å skaffe seg en plass som er mest mulig sentral.
Fra basen kan du jobbe deg utover. Det er mye lettere å jobbe utover fra midten enn det er fra siden. I basen er det viktig med en eller to personer du kan falle tilbake på. Disse kan du droppe hvis du finner mer interessante mennesker andre steder på festen. Se forøvrig punkt #9 i Vær populær!
3. Felleskapsbygging - Det viktigste i en slik festlig sammenheng er å ha (få) noe felles med de andre. Det finnes en enkel, men utfordrende måte å gjøre dette på:
Steg 1: Gjøre seg merket
Det er mange måter å gjøre seg merket på. Et eksempel kan være å ta med noe på festen, som ingen andre har tatt med, gjerne akkompagnert med en historie. Skal du gjøre deg bemerket kan du ikke prøve deg fram, da må du gå rett inn i det, og fullføre uten tanke på resultatene.
Mange triks er veldig enkle. Man kan si noe dumt, synge høyest, eller vise fram festtriks. Sliter du med å gjøre deg bemerket, kan du ta et tryllekurs eller lese “The Game”.
Steg 2: Komme i snakk
Når andre har funnet ut at du også er med på festen, er det lettere å komme i snakk med folk. Det er sannsynligvis lettere for de andre å starte en samtale med: “For et flott festtriks, den robotdansen du tok på stuebordet”, enn det hadde vært hvis du hadde sittet og sett ut i lufta.
Kunsten å kunne komme i snakk med folk er, som med mange andre kunster, en kunst som kan læres. Dette tar selvsagt tid å gå i dybden i, men man kommer langt med kun et par enkle triks.
1. Overfladiske intervju-samtaler - Det første trikset du bør prøve er de klassiske overfladiske intervjusamtalene. Her gjelder det å tyne ut informasjon av motparten, bare for å få personen til å snakke. Når personen har sagt noe, kan du for eksempel benytte deg av story topping eller dreie samtalen inn på noe du er god på. Eksempler på dette:
“Jasså, så du jobber sammen med (verten)?”
“Så, du går på skole med alle de andre her, eller?”
2. Finte seg inn i andres samtaler - Andre samtaler er i gang rundt deg, og det kan være en idé å prøve å finte seg inn i disse. Men her er det viktig å være forsiktig. Har du en god historie på lur, kan det være en idé å fortelle denne. Dette er trolig den vanskeligste måten å komme i snakk med folk. Her er det viktig å ha noe å komme med
Kommer man inn i en samtale er det viktig å spille med. Ikke kritisér unødvendig mye.
Folk du skal holde deg unna i starten
Folk du bør satse på
Til slutt har jeg laget en kjekk sjekkliste, som referanse. Bruk disse punktene for å evaluere din egen innsats og/eller resultat.
Tegn på at du mislykkes
Du ser ut i lufta, og på ting i rommet
Du beveger deg til musikken uten å like den
Du sender meldinger
Verten kommer bort og spør om du har det bra
Du ser ryggene til folk
Tegn på at du lykkes
Folk kan navnet ditt
Du blir spurt om din mening angående noe
Du har på deg andre klær enn da du kom
Lykke til.
Etter å selv ha kommet hjem fra utenlandsopphold, var jeg veldig fornøyd, og klar for å spre det gode ordet. Med visse unntak var jeg klar for å anbefale alle å studere i utlandet*. Det virket også som om svært mange på mitt universitet var motiverte for utenlandsstudier, men statistikken viste at alt for få faktisk søkte. Kunne det skyldes universitetets manglende tilrettelegging for utenlandsstudier? Nei, det var lagt ut en del informasjon om forberedelse , og om å studere i utlandet. Det var åpenbart ikke der problemet lå. Jeg ble sjokkert da jeg fant ut det virkelige problemet. Det var ingen guide for den internasjonale studenten etter hjemkomsten til Norge! Hvordan var det mulig? Ikke rart folk ikke søkte! Jeg ble nødt til å ta en for laget, og konstruere en egen guide for den hjemkomne student.
Etter hjemkomst vil den internasjonale studenten bli tatt imot som en helt, både av familie og venner. Men det dabber fort av. Etter noen uker/måneder er man den samme gamle typen igjen. Hvorfor skulle man så dra på utenlandsopphold, dersom man bare får et par ukers popularitet? Skulle det ikke være mulig å få denne heltestatusen til å vare? Gjennom å konsekvent spille på din internasjonale ”erfaring”, er det ikke bare mulig – det skulle være en enkel sak. Her er en punktvis gjennomgang av hvordan du skal spille kortene dine for å ri på bølgen som internasjonal student lengst mulig.
1. Det første du må notere deg er at du konsekvent bør holde deg til engelsk. Skriv på engelsk når du er på facebook, og prøv å snakke engelsk så mye som mulig med dine norske venner. Et eksempel fra facebook: Jente1: ”Terje, hva skal du i dag?” Terje:”I beg your pardon, could you presumably speak English so my international friends can understand you as well? That would be rather amusing”; skal du snakke norsk i det hele tatt bør du ha en engelsk aksent over det. Lat gjerne som om du ikke husker det norske språket.
2. Alltid vri samtalen inn på utenlandsoppholdet. Eksempel: Jente2: ”Jeg liker mat” Terje: ”Ja du skulle sett hva de spiste i Vietnam/Indonesia, de hadde jo nesten ikke mat der, det er faktisk sykt hvor bra vi har det i Norge, du er en dårlig type som kaster maten din etc. ” (Igjen, snakk gjerne på engelsk.)
3. Som du ser ved forrige punkt, er det også viktig å være moralsk dømmende mot folk som ikke har vært i utlandet. – ”Hadde du bare studert i utlandet, så hadde du visst _______, men siden du ikke har vært der klarer du tydeligvis ikke å sette deg inn i _______, og du er en dårlig type.”
4. Dersom du har oppnådd gode resultater på skolen i utlandet, gjelder det å vise det til alle. Skulle du hypotetisk sett ha fått en A med kommentaren ”a thoughtprovoking essay” på en oppgave du har skrevet, gjelder det å kopiere opp så mange eksemplarer av denne som mulig. På denne måten kan den alltid ”tilfeldigvis” ligge nesten overalt, og du kan forklare at joda, de regnet meg for å være et geni i Asia.
5. Sett deg selv i samme bås som historiske personligheter og viktige personer som har studert i utlandet. ” Obama gikk på skole i Indonesia. Ho Chi Minh studerte jo i Frankrike. Selv har jeg studert i Singapore. Så vi er en bra gjeng.” Samtidig kan du prøve å sette personer som ikke har vært i utlandet i en kjipere bås: ”Du har ikke vært ute å studert, nei? Jeg kjente en bonde en gang jeg, og han hadde heller ikke vært ute og studert. Han plukket en del poteter da, det skal han ha.”
6. For studenten som har hatt det dritkjipt i utlandet - det finnes fremdeles håp: ingen kan verifisere historiene dine. Er det eneste bekjentskapet du har stiftet en finsk gutt som ligner på Harry Potter? Har du sittet å skypet med folk hjemmefra mer enn du har snakket med folk i utlandet? Javel, da er det om å gjøre å finne på en interessant historie. Hypotetisk sett kan du ha hatt det dritkjipt og sittet på rommet ditt hele oppholdet, men uttad har du kanskje vært og reist i jungelen eller klatret på et av Indonesias høyeste fjell. Man kan finne mange bra historier på internett, for eksempel ved å gå inn på andres reiseblogger. Med photoshop kan man også klippe seg selv inn i bilder.
7. Til folk du ikke ser fullt så ofte, kan du til å med late som du fortsatt er ute og reiser. Dersom du ikke snakker med noen kan du late som det hele tiden. I så fall må du prøve å gjemme deg, så folk ikke oppdager at du er tilbake.
Det var det. Nå er vel tvilen om utenlandsstudiene borte, tenker jeg. Husk imidlertid på at selv om dette av mange** regnes som den perfekte guiden til hjemkomsten av den internasjonale studenten, bør man ta enkelte av punktene med en klype salt. Det er ikke alt man kan lære gjennom å lese, selvom jeg kanskje har dekket de viktigste 95 %. Lykke til med utenlandsstudier, og gled deg til du kommer hjem!
* - Ikke folk som ikke kan engelsk – Sorry Truls!
** - Lillebroren min på 10 år var hvertfall enig
Jeg har tidligere forklart hvordan man best arrangerer en fest. Jeg har også vist hvordan man skaffer trekkplastre til fester, for å få opp oppslutningen.
Jeg har nå igjen planer om å invitere til fest, og trekkplasteret denne gangen er en tidligere politiker. Jeg har både invitasjonen og svarbrevet jeg la med for effektiv tilbakemelding. God lesning!
Konseptet med motfest kan lett misforstås som å være et ødeleggende konsept, som kun er ute etter å ødelegge for andre. Men dette er selvsagt ikke tilfellet. Motfest har like mange positive som negative sider.
Motfest
Innad i vennegjenger er det viktg med god timing for å få høy oppslutning om festene dine. Er man for tidlig ute, vil alle takke ja, men desverre ofte glemme festen eller tidspunktet. Er man for seint ute, vil man risikere at folk har rukket å legge andre planer. Er du ute i riktig tid med invitasjonene, vil man ha de beste forutsetninger.
Av dette, fikk jeg idéen om motfest. Dette går ut på å utfordre en fest som allerede er planlagt (heretter: referansefesten), for å å se hvor mange inviterte på denne planlagte festen man kan få til å komme på ens egen fest.
Noen viktige triks for å gjøre motfesten til en suksess:
Jeg vil ellers referere til mitt tidligere innlegg, angående hvordan man i utgangspunktet best arrangerer fest.
Lykke til med motfesten. Og husk, dette er ikke dårlig gjort!
“Hvordan er formen?” er eksempel på spørsmål en ofte må svare på i sosiale sammenhenger. Det er mange måter å rangere form på, så resultatet kan variere sterkt, på grunn av den subjektive oppfatningen av spørsmålet hos 1) deg selv, 2) personen som stiller spørsmålet og 3) et eventuelt publikum. Jeg føler derfor det er viktig å gjøre et forsøk på å utvikle en standardisert formkurve, som man lett kan bruke som referansepunkt.
Formen
“Formen” vil i denne sammenhengen svare til din fysiske og psykiske tilstand av manglende eller tilstedeværende velvære. Dette vil si at det omhandler humør, helse, syn på livet, framtidsutsikter, matrielle eiendeler, temperatur, vær, om du har strøm på mobilen, om du kjeder deg og så videre. Kort og godt alt som måtte påvirke de tingene du bryr deg om. Disse rangeres, og legges sammen i forhold til hverandre i det forhold som subjektivt sett virker naturlig for deg.
Sammenlagt
La oss si du har tre ting som betyr noe for deg (dette blir kun en forenkling), hvorav den første teller 50%, den andre 35%, og den siste 15%. Den sammenlagte summen fra hver av de tre kategoriene utgjør den totale formen. Alle har selvsagt sine egne kategorier, og er nødt til å rangere disse. I eksempelet under kan man for eksempel si at det er 50% viktig å ha mange venner. Personen her har ikke spesielt mange venner, og den relativt viktige venne-kategorien trekker ned den generelle formen.
Skala
Som du kanskje har fått med deg allerede, går skalaen fra 0-10. Dette for å kunne ha et sammenlikningsgrunnlag i forhold til andre. Formkurven som danner grunnlaget for standardisert formgivning tar utgangspunktet i en form på 5. Dette er fordi formen 5 er gjennomsnittet. Jeg antar derfor at du i gjennomsnitt har en form som er gjennomsnittelig. Dette burde gi mening for alle. Du er altså oftest på 5, og veldig sjelden (nesten aldri) på 0 eller 10.
En vanlig feil er å anta at formkurven er lineær. Dette har jeg forsøkt å vise grafisk nedenfor:
Som man ser av grafen, vil en negativ påvirkning fra utgangspunktet på en tredjedel føre til en form på 3,5. Dette vil føre til at formen blir for dårlig, ettersom man har antatt at den gjennomsnittelige formen oftest er gjennomsnittelig. Løsningen blir at formkurven må ha kurveform.
En tredjedels negativ påvirkning vil heller svare til en form på 4,5. Dette gjør at jo lenger man kommer ut mot ytterpunktene, jo mer relativ sterk påvirkning må man ha i positiv eller negativ retning. Folk med humørsvingninger vil selvsagt ha en annen form på kurven.
Alle som har vært på fest kjenner til at folk har en tendens til å “bryte ut” fra selve festen, og samle seg på andre steder, for eksempel på kjøkkenet. Noen har kanskje sett på dette som en protest mot festen, mens andre har annerkjent kjøkkengjengens rett til sin egen gjeng, eller klikk. De er altså kjøkkenklikken.
Festklikker
Alle normale fester har en slags samlings- eller forankringsplass hvor festen har sitt utgangspunkt. Dette er i de fleste tilfeller stua. I starten vil alle nye gjester (grupper av gjester) slå seg ned i stua, for seg selv. Dette gjør de av en eller flere av disse tre grunnene:
1. De kjenner gjerne ikke alle, og de vil snakke med noen de kjenner.
2. De må drikke seg opp, for å få manne seg opp til samtale med fremmede.
3. De andre på festen virker ikke som spennende mennesker.
Kjøkkenklikken
Etter hvert vil noen møtes for eksempel på kjøkkenet, og starte en samtale. Hvis denne samtalen er interessant nok for minst en av deltakerne, og den:
vil samtalen fortsette. Med tre eller flere mennesker vil kjøkkenklikken kunne opprettholde både menneskemassen og samtalen.
Festklikker
Over tid vil festens deltakere få behov for å bevege seg rundt, av ulike grunner. Man vil ønske å gå på do, kanskje ta seg en tur ut, eller gå ned i kjelleren for å spille tv-spill. Dette vil skape naturlige festklikker. Disse festklikkene må oppfylle følgende krav:
Ovenfor en illustrasjon: Den røde overflaten viser gangen, hvilket sjelden kan karakteriseres som en ordentlig festklikk. Denne bare som referanse, for å vise når folk kommer og går.
Alle overflatene forteller størrelsen på tre festklikker i et tenkt tilfelle. Det blå området viser stueklikken, som øker sterkt i starten, men etterhvert taper komparativt for kjøkken-klikken og senere toalettklikken. Kjøkkenklikken starter ikke med en gang, men utvikler seg etterhvert til en jevn mengde. Toalettklikken oppstår først som klikk etter at folk har gått en del på toalettet. Først når køen blir lang nok, og/eller folk fortsetter å være der etter endt toalettbesøk vil dette bli en klikk. Denne klikken er derfor meget sårbar, og har en tendens til å gå i sterke bølger.
Vanlige festklikker
På normale fester vil man kunne komme over klikker på følgende plasser:
Gråsoneklikker
Det vil også kunne oppstå såkalte gråsoneklikker. Disse vil eksempelvis være:
Lykke til.
En ofte oversett sosial evne (denne også for å imponere) er evnen til å gjøre dramatiske exits. Jeg vil her forklare hva dramatiske exits går ut på, før jeg forklarer hvordan det kan perfeksjoneres for best resultat.
Dramatiske exits kommer av de to engelske ordene dramatic (=dramatisk) og exit (=utgang). Dette utføres i to separate handlinger:
1. Prestere
2. Forlate
Evnen går altså ut på å forlate (lokalet) på en dramatisk måte, mens du er på topp. Denne kommer igjen i dagligtale ved uttrykket “gi seg mens leken er god”.
“På topp” kan være mange ting, men kjennetegnes av en eller flere av følgende:
Det finnes videre flere utgangspunkt for slike exits:
1. Du har ikke prestert - Har du ikke allerede prestert, må du på kort tid kunne prestere (være dramatisk), for så å forlate i det du er på det mest dramatiske.
2. Du har nettopp prestert - I tilfeller hvor man har fått god tilbakemelding på en prestasjon, går man rett til exit-fasen.
Prestasjonsfasen (dramatisk)
I prestasjonsfasen er alt opp til deg. Har du ikke allerede prestert noe (gjort en god jobb, vært en fin fyr, skreket høyt, og så videre), er det på tide å gjøre det. Prestasjoner er i seg selv grunnlaget for alt liv, så her burde du ha (i det minste) grunnleggende evner. Prestasjonsfasen kjennetegnes ved at den er gradvis, for så å nå en topp. Når toppen er nådd (man må ta en sjans), går man over til exit-fasen.
Exit-fasen (forlate)
Exit-fasen handler kun om timing. Prestasjonen du leverer i prestasjonsfasen vil gi en økende mengde respons (her vist som dramatikk) over tid. Poenget med exit-fasen er å forlate scenen i det dramatikken er på sitt høyeste nivå. Viktigheten i denne sosiale evnen ligger i denne fasen. Det er denne fasen som må tas opp til eventuell terping.
Klarer du å forlate ved tid T, vil du få mengden D i uttelling. Dette er optimalt for denne typen sosiale skills.
Fallgroper
Trente øyne og ører er kjent med begrepet fallgroper. Det finnes fallgroper også her. De viktigste er:
1. -Jeg sliter med å finne ut om dette er toppen.
Du kan aldri vite om D- vil være optimalt, eller om du kan sette inn nye støt helt til D+ til slutt er oppnådd. Løsningen er å ta en sjanse. Man vet fra tidligere erfaringer om man er god på første forsøk, eller om man bruker flere forsøk for å få egnet resultat.
2. -Jeg presterer aldri. Jeg ser meg derfor nødt til å gå rett til punkt 2: exit.
Du er ikke alene. Tvert imot er det mange i din situasjon. Derfor har Step Stones karrieretjeneste laget en kjekk guide til deg med dårlig selvtillit.
Til sammenligning
Til slutt vil jeg vise en eksemplarisk utførelse av den tyrkiske statsministeren tidligere i år: http://www.youtube.com/watch?v=4p6Os9wnx1k#t=1m55s (Følg med fra 1:55).
Slå hånda i bordet, rop at du er lei, og sleng igjen døra etter deg når du går ut!
Lykke til.