Nyeste innlegg
Etter å selv ha kommet hjem fra utenlandsopphold, var jeg veldig fornøyd, og klar for å spre det gode ordet. Med visse unntak var jeg klar for å anbefale alle å studere i utlandet*. Det virket også som om svært mange på mitt universitet var motiverte for utenlandsstudier, men statistikken viste at alt for få faktisk søkte. Kunne det skyldes universitetets manglende tilrettelegging for utenlandsstudier? Nei, det var lagt ut en del informasjon om forberedelse , og om å studere i utlandet. Det var åpenbart ikke der problemet lå. Jeg ble sjokkert da jeg fant ut det virkelige problemet. Det var ingen guide for den internasjonale studenten etter hjemkomsten til Norge! Hvordan var det mulig? Ikke rart folk ikke søkte! Jeg ble nødt til å ta en for laget, og konstruere en egen guide for den hjemkomne student.
Etter hjemkomst vil den internasjonale studenten bli tatt imot som en helt, både av familie og venner. Men det dabber fort av. Etter noen uker/måneder er man den samme gamle typen igjen. Hvorfor skulle man så dra på utenlandsopphold, dersom man bare får et par ukers popularitet? Skulle det ikke være mulig å få denne heltestatusen til å vare? Gjennom å konsekvent spille på din internasjonale ”erfaring”, er det ikke bare mulig – det skulle være en enkel sak. Her er en punktvis gjennomgang av hvordan du skal spille kortene dine for å ri på bølgen som internasjonal student lengst mulig.
1. Det første du må notere deg er at du konsekvent bør holde deg til engelsk. Skriv på engelsk når du er på facebook, og prøv å snakke engelsk så mye som mulig med dine norske venner. Et eksempel fra facebook: Jente1: ”Terje, hva skal du i dag?” Terje:”I beg your pardon, could you presumably speak English so my international friends can understand you as well? That would be rather amusing”; skal du snakke norsk i det hele tatt bør du ha en engelsk aksent over det. Lat gjerne som om du ikke husker det norske språket.
2. Alltid vri samtalen inn på utenlandsoppholdet. Eksempel: Jente2: ”Jeg liker mat” Terje: ”Ja du skulle sett hva de spiste i Vietnam/Indonesia, de hadde jo nesten ikke mat der, det er faktisk sykt hvor bra vi har det i Norge, du er en dårlig type som kaster maten din etc. ” (Igjen, snakk gjerne på engelsk.)
3. Som du ser ved forrige punkt, er det også viktig å være moralsk dømmende mot folk som ikke har vært i utlandet. – ”Hadde du bare studert i utlandet, så hadde du visst _______, men siden du ikke har vært der klarer du tydeligvis ikke å sette deg inn i _______, og du er en dårlig type.”
4. Dersom du har oppnådd gode resultater på skolen i utlandet, gjelder det å vise det til alle. Skulle du hypotetisk sett ha fått en A med kommentaren ”a thoughtprovoking essay” på en oppgave du har skrevet, gjelder det å kopiere opp så mange eksemplarer av denne som mulig. På denne måten kan den alltid ”tilfeldigvis” ligge nesten overalt, og du kan forklare at joda, de regnet meg for å være et geni i Asia.
5. Sett deg selv i samme bås som historiske personligheter og viktige personer som har studert i utlandet. ” Obama gikk på skole i Indonesia. Ho Chi Minh studerte jo i Frankrike. Selv har jeg studert i Singapore. Så vi er en bra gjeng.” Samtidig kan du prøve å sette personer som ikke har vært i utlandet i en kjipere bås: ”Du har ikke vært ute å studert, nei? Jeg kjente en bonde en gang jeg, og han hadde heller ikke vært ute og studert. Han plukket en del poteter da, det skal han ha.”
6. For studenten som har hatt det dritkjipt i utlandet - det finnes fremdeles håp: ingen kan verifisere historiene dine. Er det eneste bekjentskapet du har stiftet en finsk gutt som ligner på Harry Potter? Har du sittet å skypet med folk hjemmefra mer enn du har snakket med folk i utlandet? Javel, da er det om å gjøre å finne på en interessant historie. Hypotetisk sett kan du ha hatt det dritkjipt og sittet på rommet ditt hele oppholdet, men uttad har du kanskje vært og reist i jungelen eller klatret på et av Indonesias høyeste fjell. Man kan finne mange bra historier på internett, for eksempel ved å gå inn på andres reiseblogger. Med photoshop kan man også klippe seg selv inn i bilder.
7. Til folk du ikke ser fullt så ofte, kan du til å med late som du fortsatt er ute og reiser. Dersom du ikke snakker med noen kan du late som det hele tiden. I så fall må du prøve å gjemme deg, så folk ikke oppdager at du er tilbake.
Det var det. Nå er vel tvilen om utenlandsstudiene borte, tenker jeg. Husk imidlertid på at selv om dette av mange** regnes som den perfekte guiden til hjemkomsten av den internasjonale studenten, bør man ta enkelte av punktene med en klype salt. Det er ikke alt man kan lære gjennom å lese, selvom jeg kanskje har dekket de viktigste 95 %. Lykke til med utenlandsstudier, og gled deg til du kommer hjem!
* - Ikke folk som ikke kan engelsk – Sorry Truls!
** - Lillebroren min på 10 år var hvertfall enig
Denne artikkelen er ikke skrevet av Asbjørn, og er ikke nødvendigvis i tråd med asbjørns verdier, moral eller generelle menneske- livs- tros- eller samfunnsoppfatning, og bør ikke hverken analyseres, brukes i en eventuell diskusjon, eller på noen annen måte settes oppimot Asbjørn. Den er derimot kommet gjennom nåløyet i denne bloggens strenge kvalitetssikringsprosess.
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
1 februar 2010 av Asbjorn, i Fest.
Jeg har tidligere forklart hvordan man best arrangerer en fest. Jeg har også vist hvordan man skaffer trekkplastre til fester, for å få opp oppslutningen.
Jeg har nå igjen planer om å invitere til fest, og trekkplasteret denne gangen er en tidligere politiker. Jeg har både invitasjonen og svarbrevet jeg la med for effektiv tilbakemelding. God lesning!
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
Konseptet med motfest kan lett misforstås som å være et ødeleggende konsept, som kun er ute etter å ødelegge for andre. Men dette er selvsagt ikke tilfellet. Motfest har like mange positive som negative sider.
Motfest
Innad i vennegjenger er det viktg med god timing for å få høy oppslutning om festene dine. Er man for tidlig ute, vil alle takke ja, men desverre ofte glemme festen eller tidspunktet. Er man for seint ute, vil man risikere at folk har rukket å legge andre planer. Er du ute i riktig tid med invitasjonene, vil man ha de beste forutsetninger.
Av dette, fikk jeg idéen om motfest. Dette går ut på å utfordre en fest som allerede er planlagt (heretter: referansefesten), for å å se hvor mange inviterte på denne planlagte festen man kan få til å komme på ens egen fest.
Noen viktige triks for å gjøre motfesten til en suksess:
- Avvent - Ikke foreta deg noe med det helt første. La det synke inn hos alle referansefestens inviterte at de er invitert dit. Vent med å foreta deg noe. En uke etter kan i noen tilfeller være det riktige tidsrommet.
- Invitér - Gjør alle inviterte på referansefesten klar over at de er invitert på motfesten. Hvis facebook eller liknende er tatt i bruk for å invitere, er dette en smal sak. Det er ikke noe behov å si at det er en motfest. Det kommer tydelig nok fram når festen din har overtatt hele invitasjonslista til referansefesten.
- Bestikk nøkkelpersoner - Nøkkelpersoner er populære, eller av en annen grunn sammenbindene eller trendsetter for en gruppe mennesker. Har man med seg disse personene, vil man få med seg resten uten anstrengelser.
- Gjør research, og topp referansefesten - Finnes det underholdning, gratis drikke, klinerom og liknende? Gjør grundig research om festen du skal kuppe, og gjør bedre. Det kan også være aktuelt å undersøke hvilke svakheter som kan utnyttes hos referansefesten.
- Ha klar noe ekstra til referansefestens vertskap - Når referansefesten innser at den er blitt motfestet, har den neppe noe annet valg enn å bli med på din fest. Informer vertskapet om at de er hjertelig velkommen til motfesten. Det er jo tross alt en fest!
Jeg vil ellers referere til mitt tidligere innlegg, angående hvordan man i utgangspunktet best arrangerer fest.
Lykke til med motfesten. Og husk, dette er ikke dårlig gjort!
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
“Hvordan er formen?” er eksempel på spørsmål en ofte må svare på i sosiale sammenhenger. Det er mange måter å rangere form på, så resultatet kan variere sterkt, på grunn av den subjektive oppfatningen av spørsmålet hos 1) deg selv, 2) personen som stiller spørsmålet og 3) et eventuelt publikum. Jeg føler derfor det er viktig å gjøre et forsøk på å utvikle en standardisert formkurve, som man lett kan bruke som referansepunkt.
Formen
“Formen” vil i denne sammenhengen svare til din fysiske og psykiske tilstand av manglende eller tilstedeværende velvære. Dette vil si at det omhandler humør, helse, syn på livet, framtidsutsikter, matrielle eiendeler, temperatur, vær, om du har strøm på mobilen, om du kjeder deg og så videre. Kort og godt alt som måtte påvirke de tingene du bryr deg om. Disse rangeres, og legges sammen i forhold til hverandre i det forhold som subjektivt sett virker naturlig for deg.
Sammenlagt
La oss si du har tre ting som betyr noe for deg (dette blir kun en forenkling), hvorav den første teller 50%, den andre 35%, og den siste 15%. Den sammenlagte summen fra hver av de tre kategoriene utgjør den totale formen. Alle har selvsagt sine egne kategorier, og er nødt til å rangere disse. I eksempelet under kan man for eksempel si at det er 50% viktig å ha mange venner. Personen her har ikke spesielt mange venner, og den relativt viktige venne-kategorien trekker ned den generelle formen.
Skala
Som du kanskje har fått med deg allerede, går skalaen fra 0-10. Dette for å kunne ha et sammenlikningsgrunnlag i forhold til andre. Formkurven som danner grunnlaget for standardisert formgivning tar utgangspunktet i en form på 5. Dette er fordi formen 5 er gjennomsnittet. Jeg antar derfor at du i gjennomsnitt har en form som er gjennomsnittelig. Dette burde gi mening for alle. Du er altså oftest på 5, og veldig sjelden (nesten aldri) på 0 eller 10.
En vanlig feil er å anta at formkurven er lineær. Dette har jeg forsøkt å vise grafisk nedenfor:
Som man ser av grafen, vil en negativ påvirkning fra utgangspunktet på en tredjedel føre til en form på 3,5. Dette vil føre til at formen blir for dårlig, ettersom man har antatt at den gjennomsnittelige formen oftest er gjennomsnittelig. Løsningen blir at formkurven må ha kurveform.
En tredjedels negativ påvirkning vil heller svare til en form på 4,5. Dette gjør at jo lenger man kommer ut mot ytterpunktene, jo mer relativ sterk påvirkning må man ha i positiv eller negativ retning. Folk med humørsvingninger vil selvsagt ha en annen form på kurven.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Alle som har vært på fest kjenner til at folk har en tendens til å “bryte ut” fra selve festen, og samle seg på andre steder, for eksempel på kjøkkenet. Noen har kanskje sett på dette som en protest mot festen, mens andre har annerkjent kjøkkengjengens rett til sin egen gjeng, eller klikk. De er altså kjøkkenklikken.
Festklikker
Alle normale fester har en slags samlings- eller forankringsplass hvor festen har sitt utgangspunkt. Dette er i de fleste tilfeller stua. I starten vil alle nye gjester (grupper av gjester) slå seg ned i stua, for seg selv. Dette gjør de av en eller flere av disse tre grunnene:
1. De kjenner gjerne ikke alle, og de vil snakke med noen de kjenner.
2. De må drikke seg opp, for å få manne seg opp til samtale med fremmede.
3. De andre på festen virker ikke som spennende mennesker.
Kjøkkenklikken
Etter hvert vil noen møtes for eksempel på kjøkkenet, og starte en samtale. Hvis denne samtalen er interessant nok for minst en av deltakerne, og den:
enten 1. er interessant for den andre deltakeren,
eller 2. tilføres nye mennesker som er interessant for den andre deltakeren,
vil samtalen fortsette. Med tre eller flere mennesker vil kjøkkenklikken kunne opprettholde både menneskemassen og samtalen.
Festklikker
Over tid vil festens deltakere få behov for å bevege seg rundt, av ulike grunner. Man vil ønske å gå på do, kanskje ta seg en tur ut, eller gå ned i kjelleren for å spille tv-spill. Dette vil skape naturlige festklikker. Disse festklikkene må oppfylle følgende krav:
Den må bestå av tre eller flere mennesker
Det må opprettholdes minst en kontinuerlig samtale, og/eller aktivitet over tid
Den må oppstå som et resultat av en naturlig utvelgelsesprosess
Ovenfor en illustrasjon: Den røde overflaten viser gangen, hvilket sjelden kan karakteriseres som en ordentlig festklikk. Denne bare som referanse, for å vise når folk kommer og går.
Alle overflatene forteller størrelsen på tre festklikker i et tenkt tilfelle. Det blå området viser stueklikken, som øker sterkt i starten, men etterhvert taper komparativt for kjøkken-klikken og senere toalettklikken. Kjøkkenklikken starter ikke med en gang, men utvikler seg etterhvert til en jevn mengde. Toalettklikken oppstår først som klikk etter at folk har gått en del på toalettet. Først når køen blir lang nok, og/eller folk fortsetter å være der etter endt toalettbesøk vil dette bli en klikk. Denne klikken er derfor meget sårbar, og har en tendens til å gå i sterke bølger.
Vanlige festklikker
På normale fester vil man kunne komme over klikker på følgende plasser:
Stua
Kjøkkenet
Toalettet (utenfor)
Hagen
Grillen (ved)
Bassenget (i/ved)
Gråsoneklikker
Det vil også kunne oppstå såkalte gråsoneklikker. Disse vil eksempelvis være:
I gangen
Mellom / på vei til steder
Der hvor det finnes mat/sigaretter/andre fristelser
Lykke til.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
En ofte oversett sosial evne (denne også for å imponere) er evnen til å gjøre dramatiske exits. Jeg vil her forklare hva dramatiske exits går ut på, før jeg forklarer hvordan det kan perfeksjoneres for best resultat.
Dramatiske exits kommer av de to engelske ordene dramatic (=dramatisk) og exit (=utgang). Dette utføres i to separate handlinger:
1. Prestere
2. Forlate
Evnen går altså ut på å forlate (lokalet) på en dramatisk måte, mens du er på topp. Denne kommer igjen i dagligtale ved uttrykket “gi seg mens leken er god”.
“På topp” kan være mange ting, men kjennetegnes av en eller flere av følgende:
Du kjenner du nettopp har prestert
(Og) du vil ikke på kort sikt kunne toppe en nylig prestasjon
Videre forsøk på prestasjoner vil virke negativt
Det finnes videre flere utgangspunkt for slike exits:
1. Du har ikke prestert - Har du ikke allerede prestert, må du på kort tid kunne prestere (være dramatisk), for så å forlate i det du er på det mest dramatiske.
2. Du har nettopp prestert - I tilfeller hvor man har fått god tilbakemelding på en prestasjon, går man rett til exit-fasen.
Prestasjonsfasen (dramatisk)
I prestasjonsfasen er alt opp til deg. Har du ikke allerede prestert noe (gjort en god jobb, vært en fin fyr, skreket høyt, og så videre), er det på tide å gjøre det. Prestasjoner er i seg selv grunnlaget for alt liv, så her burde du ha (i det minste) grunnleggende evner. Prestasjonsfasen kjennetegnes ved at den er gradvis, for så å nå en topp. Når toppen er nådd (man må ta en sjans), går man over til exit-fasen.
Exit-fasen (forlate)
Exit-fasen handler kun om timing. Prestasjonen du leverer i prestasjonsfasen vil gi en økende mengde respons (her vist som dramatikk) over tid. Poenget med exit-fasen er å forlate scenen i det dramatikken er på sitt høyeste nivå. Viktigheten i denne sosiale evnen ligger i denne fasen. Det er denne fasen som må tas opp til eventuell terping.
Klarer du å forlate ved tid T, vil du få mengden D i uttelling. Dette er optimalt for denne typen sosiale skills.
Fallgroper
Trente øyne og ører er kjent med begrepet fallgroper. Det finnes fallgroper også her. De viktigste er:
1. -Jeg sliter med å finne ut om dette er toppen.
Du kan aldri vite om D- vil være optimalt, eller om du kan sette inn nye støt helt til D+ til slutt er oppnådd. Løsningen er å ta en sjanse. Man vet fra tidligere erfaringer om man er god på første forsøk, eller om man bruker flere forsøk for å få egnet resultat.
2. -Jeg presterer aldri. Jeg ser meg derfor nødt til å gå rett til punkt 2: exit.
Du er ikke alene. Tvert imot er det mange i din situasjon. Derfor har Step Stones karrieretjeneste laget en kjekk guide til deg med dårlig selvtillit.
Til sammenligning
Til slutt vil jeg vise en eksemplarisk utførelse av den tyrkiske statsministeren tidligere i år: http://www.youtube.com/watch?v=4p6Os9wnx1k#t=1m55s (Følg med fra 1:55).
Slå hånda i bordet, rop at du er lei, og sleng igjen døra etter deg når du går ut!
Lykke til.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Nå som alle har ferie og sola har kommet, er det viktig å terpe på hvordan man oppfører seg utendørs. Jeg tenker ikke på skriking og roping om natta, men om intervallsoling.
Ikke alle vet hva intervallsoling er. Noen har hørt om begrepet, men sliter med å fininstille intervallene. Men slapp av, jeg vil gi deg alt du trenger av råd.
Når det kommer til soling, vil mange sverge til solkremen. Solkremen er desverre fulle av både kjemikalier og hormonforstyrrende stoffer, og truer havets økosystem. Havets økosystem skal vi selvsagt ikke tulle for mye med, for plutselig vil havet opp på land hos oss, og vi vil tross alt være i fred. Solkrem er altså ikke aktuelt.
Det grunnleggende
Intervallsoling består som du kanskje har resonnert deg fram til, ganske enkelt soling i intervaller. Disse intervallene skal være relativt korte (avhengig av vær, tid på døgnet og liknende), og etterfølges av en periode hvile (jeg har her tatt utgangspunkt i at man vil sole seg både foran og bak).
Dette er et eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det. Joda, sant nok, her er det hvile, men hvilen kommer alt for seint, og intervallene er for lange. Resultatet blir en solbrent kropp.
Dette er et eksempel på perfekt* intervallsoling. Kroppen får i hvileperioden tid til å komme seg, og utvikle fargen på huden som beskytter kroppen mot nevnte soling.
Lengden på intervallene
Lengden på intervallene kan variere fra ti minutter til fire timer, avhengig av følgende faktorer:
Fargen på huden ved solstart
Mengde olivenolje, (salt)vann og liknende du smører deg inn med
Tid på døgnet
Vær
Disse faktorene vil påvirke intervall-lengdene på ulik måte:
Hvis fargen på huden din er lys (eller i noens tilfelle hvit), bør du være særs forsiktig. Korte intervaller er anbefalt.
Hvis du smører deg inn med olivenolje, fordi noen har fortalt deg at du blir “brunere” av dette, vil du måtte kutte ned drastisk på intervallene. Oljen reflekterer solstrålene over alt, og skaper trøbbel for intervall-opplegget mitt.
Den beste sola får du fra klokken 12-14. I dette tidsrommet bør intervallene være korte. Etter 16 kan intervallene ofte overskride en time.
Hvis været er “fint”, og det ikke er skyer på himmelen, vil sola slippe lettere til. Intervallene må altså kortes ned.
* - Lengden på intervallene må selvsagt justeres nøye, med hensyn på faktorer som nevnt over.
Lykke til.
OBS: Med forbehold om at dette ikke fungerer
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Et viktig, men desverre oversett sosialt fenomen er konseptet (muntlig) resirkulering. Det finnes to typer resirkulering:
Momentan muntlig resirkulering
Muntlig resirkulering over tid
Jeg vil forklare forskjellen mellom disse typene resirkulering litt senere. Først vil jeg forklare hva resirkulering er. Et godt eksempel vil være resirkulering av vitser eller historier:
Når enkelte (personer eller grupper) har funnet en vits eller historie de får god tilbakemelding på, slår de seg til ro med denne, og bruker den som en slags signaturvits (en vits de vil bruke til flest mulige anledinger). Det er nettopp denne gjenbruken som står sentralt i resirkuleringen. I stedet for å finne på noe nytt, vil man bare fortsette i samme leia med den samme gamle vitsen. Denne vitsen vil, uten unntak tape seg over tid (med et viktig unntak som blir forklart senere). Det samme gjelder nesten alle andre ting, men for eksempel papir: Første gangen du bruker papiret er det i form av et hvitt, ubrukt ark. Neste gang vil det komme igjen i en (riktignok brukbar, men) dårligere variant, for eksempel som papp. Senere vil den igjen dukke opp, som innpakningspapir, dopapir og liknende.
Poenget her er klart: Det vil tape seg. Grunnen til at man resirkulerer papir, er at man fortsatt kan ha nytte av det, til fullt brukbare produkter av lavere rang. Grunnen til at man resirkulerer vitser og historier er desverre kun grunnet i latskap og egengevinst.
Så til de to typene resirkulering:
Momentan muntlig resirkulering
“Momentan” resirkulering er resirkulering som skjer med en gang. I samtale med to eller fler, vil man ofte komme over morsomme vitser og historier. Den eller disse først blir fortalt av en person, for så å (etter en liten endring, umiddelbart bli) gjenfortalt av en annen person. Det at vitsen allerede er fortalt vil ikke legge noe demper på stemningen, men snarere gjøre stemningen enda bedre. Dette kan fortsette til noen måtte finne på noe annet å snakke om, og publikum vil ikke uten videre registrere hva som har skjedd. Det er vanskelig å finne noe godt eksempel på slik resirkulering, men følg med på samtalen neste gang du er i lystig lag, og du blir overrasket over i hvilken grad ting som blir fortalt ikke har noe nytt over seg, men snarere er en omformulert versjon av en tidligere fortelling.
Muntlig resirkulering over tid
Resirkulering over tid er historier man på grunn av latskap eller vane fortsetter å fortelle, helt til man til slutt klarer å bryte ut av trenden ved å finne på noe nytt. Disse historiene kjennetegnes ofte ved at de er nyskapende og slår godt ann første gang de blir fortalt. Det er lettere å oppdage resirkulering over tid, da du lettere kan analysere situasjonen over tid, enn på kort tid, i lystig lag.
Her prøver jeg å vise uttellingen (i respons) til første, andre, tredje og fjerde gangen en historie, på generelt grunnlag, blir fortalt:
Som man tydelig ser, vil responsen falle for hver gang historien blir fortalt (altså til samme publikum).
Så kan man spørre seg: Er resirkulering derfor feil? Både ja og nei:
Ja, fordi resirkulering hindrer fremskritt, og nyskapning, men også
nei, fordi resirkulering ofte kan være et viktig hjelpemiddel for å holde kvaliteten på et visst nivå inntil noe nytt kommer opp. Bruk derfor muntlig resirkulering med måte.
OBS: Resirkuleringen kan i seg selv bli en historie. Den kan da, hvis den blir gjort på riktig måte, kunne holde responsen oppe over lenger tid. Dette krever riktignok trening. Den utrente resirkulatør derimot, bør vokte seg.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
