Arkiv etter forfatter
I mens…
20 juli 2010 by Asbjorn, under Tips.
I mens…
20 juli 2010 by Asbjorn, under Tips.
Lite nytt her. Jeg driver for tiden på med et annet prosjekt, så dette blir lagt litt på is.
1 kommentar
Hvordan klare seg alene på fest hvor du kun kjenner én
12 mars 2010 by Asbjorn, under Fest, Folk, Sosiale skills, Tips.
Ofte kan man (jeg) bli invitert på fester og vorspiel, hvor du ikke kjenner noen. Mange er livredd for idéen (det kan jo ikke bli morsomt, jeg kjenner jo ingen). Hvis man i tillegg velger å være edru kan saken virkelig bli en påkjenning for de fleste. Men, folkens, ikke fortvil: jeg har triksene som får deg i snakk.
Jeg tar her utgangspunkt i at målet vil være å komme i snakk med ukjente:
Det er mye man må tenke på når man skal være alene på fest. Hvor vanskelig oppgave man har foran seg avhenger av flere ting:
Faktorer som påvirker resultatet
Du kan ikke regne med å få mye hjelp av verten. Verten har sitt eget å stri med, og har sannsynligvis flere i samme situasjon. Vennene kan du heller ikke regne med i stor grad, med mindre de er kvalitetsfolk, og er interessert i å møte nye folk. De fleste er enten ikke spesielt interesserte, eller tør ikke å ta kontakt. Det er ikke mye gratis å få her heller.
Kvaliteten på gjestene spiller også inn. Noen fester er innesluttede gjenger med eget språk, og er umulig å bli en del av på tre timer. Og noen er neppe verdt det. Da er det bare å gå. Dette punktet vet du riktignok ikke noe om før alle gjestene har kommet.
Til slutt står og faller det på deg selv. Din egen innsats er ofte helt avgjørende for om du skal overleve. Det er selvsagt mange ting du kan gjøre for å øke din egne sjanser. Jeg skal prøve å gå kronologisk og punktvis til verks:
1. Ankomst - Ankomsten avhenger av dine allerede opparbeidede egenskaper. Jo bedre du er, jo senere kan du komme. Absolutte nybegynnere bør komme veldig tidlig, når det er maks 4-5 stykker, så man kan godsnakke med de nærmeste (mest innpåslitne (de kom tross alt først)) gjestene før det kommer flere. Jo flere som kommer, jo flere kjentfolk for de som allerede er der, vil det være.
2. Base - Det er også ekstremt viktig å få et godt utgangspunkt i lokalet. Dette oppnår du automatisk hvis du kommer først. Da blir gjestene som kommer sent nødt til å posisjonere seg nærmere utgangen av lokalet. Utgangen av lokalet er et dårlig utgangspunkt hvis man er alene. Det er derfor veldig viktig å skaffe seg en plass som er mest mulig sentral.
Fra basen kan du jobbe deg utover. Det er mye lettere å jobbe utover fra midten enn det er fra siden. I basen er det viktig med en eller to personer du kan falle tilbake på. Disse kan du droppe hvis du finner mer interessante mennesker andre steder på festen. Se forøvrig punkt #9 i Vær populær!
3. Felleskapsbygging - Det viktigste i en slik festlig sammenheng er å ha (få) noe felles med de andre. Det finnes en enkel, men utfordrende måte å gjøre dette på:
Steg 1: Gjøre seg merket
Det er mange måter å gjøre seg merket på. Et eksempel kan være å ta med noe på festen, som ingen andre har tatt med, gjerne akkompagnert med en historie. Skal du gjøre deg bemerket kan du ikke prøve deg fram, da må du gå rett inn i det, og fullføre uten tanke på resultatene.
Mange triks er veldig enkle. Man kan si noe dumt, synge høyest, eller vise fram festtriks. Sliter du med å gjøre deg bemerket, kan du ta et tryllekurs eller lese “The Game”.
Steg 2: Komme i snakk
Når andre har funnet ut at du også er med på festen, er det lettere å komme i snakk med folk. Det er sannsynligvis lettere for de andre å starte en samtale med: “For et flott festtriks, den robotdansen du tok på stuebordet”, enn det hadde vært hvis du hadde sittet og sett ut i lufta.
Kunsten å kunne komme i snakk med folk er, som med mange andre kunster, en kunst som kan læres. Dette tar selvsagt tid å gå i dybden i, men man kommer langt med kun et par enkle triks.
1. Overfladiske intervju-samtaler - Det første trikset du bør prøve er de klassiske overfladiske intervjusamtalene. Her gjelder det å tyne ut informasjon av motparten, bare for å få personen til å snakke. Når personen har sagt noe, kan du for eksempel benytte deg av story topping eller dreie samtalen inn på noe du er god på. Eksempler på dette:
“Jasså, så du jobber sammen med (verten)?”
“Så, du går på skole med alle de andre her, eller?”
2. Finte seg inn i andres samtaler - Andre samtaler er i gang rundt deg, og det kan være en idé å prøve å finte seg inn i disse. Men her er det viktig å være forsiktig. Har du en god historie på lur, kan det være en idé å fortelle denne. Dette er trolig den vanskeligste måten å komme i snakk med folk. Her er det viktig å ha noe å komme med
Kommer man inn i en samtale er det viktig å spille med. Ikke kritisér unødvendig mye.
Folk du skal holde deg unna i starten
Folk du bør satse på
Til slutt har jeg laget en kjekk sjekkliste, som referanse. Bruk disse punktene for å evaluere din egen innsats og/eller resultat.
Tegn på at du mislykkes
Du ser ut i lufta, og på ting i rommet
Du beveger deg til musikken uten å like den
Du sender meldinger
Verten kommer bort og spør om du har det bra
Du ser ryggene til folk
Tegn på at du lykkes
Folk kan navnet ditt
Du blir spurt om din mening angående noe
Du har på deg andre klær enn da du kom
Lykke til.
Takk til Håvard Haraldsen og Terje Solberg for viktige bidrag
3 kommentarer
Nytt om trekkplastre
1 februar 2010 by Asbjorn, under Fest.
Jeg har tidligere forklart hvordan man best arrangerer en fest. Jeg har også vist hvordan man skaffer trekkplastre til fester, for å få opp oppslutningen.
Jeg har nå igjen planer om å invitere til fest, og trekkplasteret denne gangen er en tidligere politiker. Jeg har både invitasjonen og svarbrevet jeg la med for effektiv tilbakemelding. God lesning!
2 kommentarer
Motfest
27 januar 2010 by Asbjorn, under Facebook, Fest, Sosiale skills.
Konseptet med motfest kan lett misforstås som å være et ødeleggende konsept, som kun er ute etter å ødelegge for andre. Men dette er selvsagt ikke tilfellet. Motfest har like mange positive som negative sider.
Motfest
Innad i vennegjenger er det viktg med god timing for å få høy oppslutning om festene dine. Er man for tidlig ute, vil alle takke ja, men desverre ofte glemme festen eller tidspunktet. Er man for seint ute, vil man risikere at folk har rukket å legge andre planer. Er du ute i riktig tid med invitasjonene, vil man ha de beste forutsetninger.
Av dette, fikk jeg idéen om motfest. Dette går ut på å utfordre en fest som allerede er planlagt (heretter: referansefesten), for å å se hvor mange inviterte på denne planlagte festen man kan få til å komme på ens egen fest.
Noen viktige triks for å gjøre motfesten til en suksess:
- Avvent - Ikke foreta deg noe med det helt første. La det synke inn hos alle referansefestens inviterte at de er invitert dit. Vent med å foreta deg noe. En uke etter kan i noen tilfeller være det riktige tidsrommet.
- Invitér - Gjør alle inviterte på referansefesten klar over at de er invitert på motfesten. Hvis facebook eller liknende er tatt i bruk for å invitere, er dette en smal sak. Det er ikke noe behov å si at det er en motfest. Det kommer tydelig nok fram når festen din har overtatt hele invitasjonslista til referansefesten.
- Bestikk nøkkelpersoner - Nøkkelpersoner er populære, eller av en annen grunn sammenbindene eller trendsetter for en gruppe mennesker. Har man med seg disse personene, vil man få med seg resten uten anstrengelser.
- Gjør research, og topp referansefesten - Finnes det underholdning, gratis drikke, klinerom og liknende? Gjør grundig research om festen du skal kuppe, og gjør bedre. Det kan også være aktuelt å undersøke hvilke svakheter som kan utnyttes hos referansefesten.
- Ha klar noe ekstra til referansefestens vertskap - Når referansefesten innser at den er blitt motfestet, har den neppe noe annet valg enn å bli med på din fest. Informer vertskapet om at de er hjertelig velkommen til motfesten. Det er jo tross alt en fest!
Jeg vil ellers referere til mitt tidligere innlegg, angående hvordan man i utgangspunktet best arrangerer fest.
Lykke til med motfesten. Og husk, dette er ikke dårlig gjort!
Ingen kommentarer
Formgivning
7 november 2009 by Asbjorn, under Fin i formen, Livssyn.
“Hvordan er formen?” er eksempel på spørsmål en ofte må svare på i sosiale sammenhenger. Det er mange måter å rangere form på, så resultatet kan variere sterkt, på grunn av den subjektive oppfatningen av spørsmålet hos 1) deg selv, 2) personen som stiller spørsmålet og 3) et eventuelt publikum. Jeg føler derfor det er viktig å gjøre et forsøk på å utvikle en standardisert formkurve, som man lett kan bruke som referansepunkt.
Formen
“Formen” vil i denne sammenhengen svare til din fysiske og psykiske tilstand av manglende eller tilstedeværende velvære. Dette vil si at det omhandler humør, helse, syn på livet, framtidsutsikter, matrielle eiendeler, temperatur, vær, om du har strøm på mobilen, om du kjeder deg og så videre. Kort og godt alt som måtte påvirke de tingene du bryr deg om. Disse rangeres, og legges sammen i forhold til hverandre i det forhold som subjektivt sett virker naturlig for deg.
Sammenlagt
La oss si du har tre ting som betyr noe for deg (dette blir kun en forenkling), hvorav den første teller 50%, den andre 35%, og den siste 15%. Den sammenlagte summen fra hver av de tre kategoriene utgjør den totale formen. Alle har selvsagt sine egne kategorier, og er nødt til å rangere disse. I eksempelet under kan man for eksempel si at det er 50% viktig å ha mange venner. Personen her har ikke spesielt mange venner, og den relativt viktige venne-kategorien trekker ned den generelle formen.
Skala
Som du kanskje har fått med deg allerede, går skalaen fra 0-10. Dette for å kunne ha et sammenlikningsgrunnlag i forhold til andre. Formkurven som danner grunnlaget for standardisert formgivning tar utgangspunktet i en form på 5. Dette er fordi formen 5 er gjennomsnittet. Jeg antar derfor at du i gjennomsnitt har en form som er gjennomsnittelig. Dette burde gi mening for alle. Du er altså oftest på 5, og veldig sjelden (nesten aldri) på 0 eller 10.
En vanlig feil er å anta at formkurven er lineær. Dette har jeg forsøkt å vise grafisk nedenfor:
Som man ser av grafen, vil en negativ påvirkning fra utgangspunktet på en tredjedel føre til en form på 3,5. Dette vil føre til at formen blir for dårlig, ettersom man har antatt at den gjennomsnittelige formen oftest er gjennomsnittelig. Løsningen blir at formkurven må ha kurveform.
En tredjedels negativ påvirkning vil heller svare til en form på 4,5. Dette gjør at jo lenger man kommer ut mot ytterpunktene, jo mer relativ sterk påvirkning må man ha i positiv eller negativ retning. Folk med humørsvingninger vil selvsagt ha en annen form på kurven.
1 kommentar
Festklikker
11 juni 2009 by Asbjorn, under Fest, Folk.
Alle som har vært på fest kjenner til at folk har en tendens til å “bryte ut” fra selve festen, og samle seg på andre steder, for eksempel på kjøkkenet. Noen har kanskje sett på dette som en protest mot festen, mens andre har annerkjent kjøkkengjengens rett til sin egen gjeng, eller klikk. De er altså kjøkkenklikken.
Festklikker
Alle normale fester har en slags samlings- eller forankringsplass hvor festen har sitt utgangspunkt. Dette er i de fleste tilfeller stua. I starten vil alle nye gjester (grupper av gjester) slå seg ned i stua, for seg selv. Dette gjør de av en eller flere av disse tre grunnene:
1. De kjenner gjerne ikke alle, og de vil snakke med noen de kjenner.
2. De må drikke seg opp, for å få manne seg opp til samtale med fremmede.
3. De andre på festen virker ikke som spennende mennesker.
Kjøkkenklikken
Etter hvert vil noen møtes for eksempel på kjøkkenet, og starte en samtale. Hvis denne samtalen er interessant nok for minst en av deltakerne, og den:
vil samtalen fortsette. Med tre eller flere mennesker vil kjøkkenklikken kunne opprettholde både menneskemassen og samtalen.
Festklikker
Over tid vil festens deltakere få behov for å bevege seg rundt, av ulike grunner. Man vil ønske å gå på do, kanskje ta seg en tur ut, eller gå ned i kjelleren for å spille tv-spill. Dette vil skape naturlige festklikker. Disse festklikkene må oppfylle følgende krav:
Ovenfor en illustrasjon: Den røde overflaten viser gangen, hvilket sjelden kan karakteriseres som en ordentlig festklikk. Denne bare som referanse, for å vise når folk kommer og går.
Alle overflatene forteller størrelsen på tre festklikker i et tenkt tilfelle. Det blå området viser stueklikken, som øker sterkt i starten, men etterhvert taper komparativt for kjøkken-klikken og senere toalettklikken. Kjøkkenklikken starter ikke med en gang, men utvikler seg etterhvert til en jevn mengde. Toalettklikken oppstår først som klikk etter at folk har gått en del på toalettet. Først når køen blir lang nok, og/eller folk fortsetter å være der etter endt toalettbesøk vil dette bli en klikk. Denne klikken er derfor meget sårbar, og har en tendens til å gå i sterke bølger.
Vanlige festklikker
På normale fester vil man kunne komme over klikker på følgende plasser:
Gråsoneklikker
Det vil også kunne oppstå såkalte gråsoneklikker. Disse vil eksempelvis være:
Lykke til.
Ingen kommentarer
Dramatiske exits
11 juni 2009 by Asbjorn, under Sosiale skills.
En ofte oversett sosial evne (denne også for å imponere) er evnen til å gjøre dramatiske exits. Jeg vil her forklare hva dramatiske exits går ut på, før jeg forklarer hvordan det kan perfeksjoneres for best resultat.
Dramatiske exits kommer av de to engelske ordene dramatic (=dramatisk) og exit (=utgang). Dette utføres i to separate handlinger:
1. Prestere
2. Forlate
Evnen går altså ut på å forlate (lokalet) på en dramatisk måte, mens du er på topp. Denne kommer igjen i dagligtale ved uttrykket “gi seg mens leken er god”.
“På topp” kan være mange ting, men kjennetegnes av en eller flere av følgende:
Det finnes videre flere utgangspunkt for slike exits:
1. Du har ikke prestert - Har du ikke allerede prestert, må du på kort tid kunne prestere (være dramatisk), for så å forlate i det du er på det mest dramatiske.
2. Du har nettopp prestert - I tilfeller hvor man har fått god tilbakemelding på en prestasjon, går man rett til exit-fasen.
Prestasjonsfasen (dramatisk)
I prestasjonsfasen er alt opp til deg. Har du ikke allerede prestert noe (gjort en god jobb, vært en fin fyr, skreket høyt, og så videre), er det på tide å gjøre det. Prestasjoner er i seg selv grunnlaget for alt liv, så her burde du ha (i det minste) grunnleggende evner. Prestasjonsfasen kjennetegnes ved at den er gradvis, for så å nå en topp. Når toppen er nådd (man må ta en sjans), går man over til exit-fasen.
Exit-fasen (forlate)
Exit-fasen handler kun om timing. Prestasjonen du leverer i prestasjonsfasen vil gi en økende mengde respons (her vist som dramatikk) over tid. Poenget med exit-fasen er å forlate scenen i det dramatikken er på sitt høyeste nivå. Viktigheten i denne sosiale evnen ligger i denne fasen. Det er denne fasen som må tas opp til eventuell terping.
Klarer du å forlate ved tid T, vil du få mengden D i uttelling. Dette er optimalt for denne typen sosiale skills.
Fallgroper
Trente øyne og ører er kjent med begrepet fallgroper. Det finnes fallgroper også her. De viktigste er:
1. -Jeg sliter med å finne ut om dette er toppen.
Du kan aldri vite om D- vil være optimalt, eller om du kan sette inn nye støt helt til D+ til slutt er oppnådd. Løsningen er å ta en sjanse. Man vet fra tidligere erfaringer om man er god på første forsøk, eller om man bruker flere forsøk for å få egnet resultat.
2. -Jeg presterer aldri. Jeg ser meg derfor nødt til å gå rett til punkt 2: exit.
Du er ikke alene. Tvert imot er det mange i din situasjon. Derfor har Step Stones karrieretjeneste laget en kjekk guide til deg med dårlig selvtillit.
Til sammenligning
Til slutt vil jeg vise en eksemplarisk utførelse av den tyrkiske statsministeren tidligere i år: http://www.youtube.com/watch?v=4p6Os9wnx1k#t=1m55s (Følg med fra 1:55).
Slå hånda i bordet, rop at du er lei, og sleng igjen døra etter deg når du går ut!
Lykke til.
1 kommentar
Intervallsoling
31 mai 2009 by Asbjorn, under Tips.
Nå som alle har ferie og sola har kommet, er det viktig å terpe på hvordan man oppfører seg utendørs. Jeg tenker ikke på skriking og roping om natta, men om intervallsoling.
Ikke alle vet hva intervallsoling er. Noen har hørt om begrepet, men sliter med å fininstille intervallene. Men slapp av, jeg vil gi deg alt du trenger av råd.
Når det kommer til soling, vil mange sverge til solkremen. Solkremen er desverre fulle av både kjemikalier og hormonforstyrrende stoffer, og truer havets økosystem. Havets økosystem skal vi selvsagt ikke tulle for mye med, for plutselig vil havet opp på land hos oss, og vi vil tross alt være i fred. Solkrem er altså ikke aktuelt.
Det grunnleggende
Intervallsoling består som du kanskje har resonnert deg fram til, ganske enkelt soling i intervaller. Disse intervallene skal være relativt korte (avhengig av vær, tid på døgnet og liknende), og etterfølges av en periode hvile (jeg har her tatt utgangspunkt i at man vil sole seg både foran og bak).
Dette er et eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det. Joda, sant nok, her er det hvile, men hvilen kommer alt for seint, og intervallene er for lange. Resultatet blir en solbrent kropp.
Dette er et eksempel på perfekt* intervallsoling. Kroppen får i hvileperioden tid til å komme seg, og utvikle fargen på huden som beskytter kroppen mot nevnte soling.
Lengden på intervallene
Lengden på intervallene kan variere fra ti minutter til fire timer, avhengig av følgende faktorer:
Disse faktorene vil påvirke intervall-lengdene på ulik måte:
* - Lengden på intervallene må selvsagt justeres nøye, med hensyn på faktorer som nevnt over.
Lykke til.