Arkiv for 'Folk'
Hvordan klare seg alene på fest hvor du kun kjenner én
12 mars 2010 by Asbjorn, under Fest, Folk, Sosiale skills, Tips.
Ofte kan man (jeg) bli invitert på fester og vorspiel, hvor du ikke kjenner noen. Mange er livredd for idéen (det kan jo ikke bli morsomt, jeg kjenner jo ingen). Hvis man i tillegg velger å være edru kan saken virkelig bli en påkjenning for de fleste. Men, folkens, ikke fortvil: jeg har triksene som får deg i snakk.
Jeg tar her utgangspunkt i at målet vil være å komme i snakk med ukjente:
Det er mye man må tenke på når man skal være alene på fest. Hvor vanskelig oppgave man har foran seg avhenger av flere ting:
Faktorer som påvirker resultatet
Du kan ikke regne med å få mye hjelp av verten. Verten har sitt eget å stri med, og har sannsynligvis flere i samme situasjon. Vennene kan du heller ikke regne med i stor grad, med mindre de er kvalitetsfolk, og er interessert i å møte nye folk. De fleste er enten ikke spesielt interesserte, eller tør ikke å ta kontakt. Det er ikke mye gratis å få her heller.
Kvaliteten på gjestene spiller også inn. Noen fester er innesluttede gjenger med eget språk, og er umulig å bli en del av på tre timer. Og noen er neppe verdt det. Da er det bare å gå. Dette punktet vet du riktignok ikke noe om før alle gjestene har kommet.
Til slutt står og faller det på deg selv. Din egen innsats er ofte helt avgjørende for om du skal overleve. Det er selvsagt mange ting du kan gjøre for å øke din egne sjanser. Jeg skal prøve å gå kronologisk og punktvis til verks:
1. Ankomst - Ankomsten avhenger av dine allerede opparbeidede egenskaper. Jo bedre du er, jo senere kan du komme. Absolutte nybegynnere bør komme veldig tidlig, når det er maks 4-5 stykker, så man kan godsnakke med de nærmeste (mest innpåslitne (de kom tross alt først)) gjestene før det kommer flere. Jo flere som kommer, jo flere kjentfolk for de som allerede er der, vil det være.
2. Base - Det er også ekstremt viktig å få et godt utgangspunkt i lokalet. Dette oppnår du automatisk hvis du kommer først. Da blir gjestene som kommer sent nødt til å posisjonere seg nærmere utgangen av lokalet. Utgangen av lokalet er et dårlig utgangspunkt hvis man er alene. Det er derfor veldig viktig å skaffe seg en plass som er mest mulig sentral.
Fra basen kan du jobbe deg utover. Det er mye lettere å jobbe utover fra midten enn det er fra siden. I basen er det viktig med en eller to personer du kan falle tilbake på. Disse kan du droppe hvis du finner mer interessante mennesker andre steder på festen. Se forøvrig punkt #9 i Vær populær!
3. Felleskapsbygging - Det viktigste i en slik festlig sammenheng er å ha (få) noe felles med de andre. Det finnes en enkel, men utfordrende måte å gjøre dette på:
Steg 1: Gjøre seg merket
Det er mange måter å gjøre seg merket på. Et eksempel kan være å ta med noe på festen, som ingen andre har tatt med, gjerne akkompagnert med en historie. Skal du gjøre deg bemerket kan du ikke prøve deg fram, da må du gå rett inn i det, og fullføre uten tanke på resultatene.
Mange triks er veldig enkle. Man kan si noe dumt, synge høyest, eller vise fram festtriks. Sliter du med å gjøre deg bemerket, kan du ta et tryllekurs eller lese “The Game”.
Steg 2: Komme i snakk
Når andre har funnet ut at du også er med på festen, er det lettere å komme i snakk med folk. Det er sannsynligvis lettere for de andre å starte en samtale med: “For et flott festtriks, den robotdansen du tok på stuebordet”, enn det hadde vært hvis du hadde sittet og sett ut i lufta.
Kunsten å kunne komme i snakk med folk er, som med mange andre kunster, en kunst som kan læres. Dette tar selvsagt tid å gå i dybden i, men man kommer langt med kun et par enkle triks.
1. Overfladiske intervju-samtaler - Det første trikset du bør prøve er de klassiske overfladiske intervjusamtalene. Her gjelder det å tyne ut informasjon av motparten, bare for å få personen til å snakke. Når personen har sagt noe, kan du for eksempel benytte deg av story topping eller dreie samtalen inn på noe du er god på. Eksempler på dette:
“Jasså, så du jobber sammen med (verten)?”
“Så, du går på skole med alle de andre her, eller?”
2. Finte seg inn i andres samtaler - Andre samtaler er i gang rundt deg, og det kan være en idé å prøve å finte seg inn i disse. Men her er det viktig å være forsiktig. Har du en god historie på lur, kan det være en idé å fortelle denne. Dette er trolig den vanskeligste måten å komme i snakk med folk. Her er det viktig å ha noe å komme med
Kommer man inn i en samtale er det viktig å spille med. Ikke kritisér unødvendig mye.
Folk du skal holde deg unna i starten
Folk du bør satse på
Til slutt har jeg laget en kjekk sjekkliste, som referanse. Bruk disse punktene for å evaluere din egen innsats og/eller resultat.
Tegn på at du mislykkes
Du ser ut i lufta, og på ting i rommet
Du beveger deg til musikken uten å like den
Du sender meldinger
Verten kommer bort og spør om du har det bra
Du ser ryggene til folk
Tegn på at du lykkes
Folk kan navnet ditt
Du blir spurt om din mening angående noe
Du har på deg andre klær enn da du kom
Lykke til.
Takk til Håvard Haraldsen og Terje Solberg for viktige bidrag
3 kommentarer
Festklikker
11 juni 2009 by Asbjorn, under Fest, Folk.
Alle som har vært på fest kjenner til at folk har en tendens til å “bryte ut” fra selve festen, og samle seg på andre steder, for eksempel på kjøkkenet. Noen har kanskje sett på dette som en protest mot festen, mens andre har annerkjent kjøkkengjengens rett til sin egen gjeng, eller klikk. De er altså kjøkkenklikken.
Festklikker
Alle normale fester har en slags samlings- eller forankringsplass hvor festen har sitt utgangspunkt. Dette er i de fleste tilfeller stua. I starten vil alle nye gjester (grupper av gjester) slå seg ned i stua, for seg selv. Dette gjør de av en eller flere av disse tre grunnene:
1. De kjenner gjerne ikke alle, og de vil snakke med noen de kjenner.
2. De må drikke seg opp, for å få manne seg opp til samtale med fremmede.
3. De andre på festen virker ikke som spennende mennesker.
Kjøkkenklikken
Etter hvert vil noen møtes for eksempel på kjøkkenet, og starte en samtale. Hvis denne samtalen er interessant nok for minst en av deltakerne, og den:
vil samtalen fortsette. Med tre eller flere mennesker vil kjøkkenklikken kunne opprettholde både menneskemassen og samtalen.
Festklikker
Over tid vil festens deltakere få behov for å bevege seg rundt, av ulike grunner. Man vil ønske å gå på do, kanskje ta seg en tur ut, eller gå ned i kjelleren for å spille tv-spill. Dette vil skape naturlige festklikker. Disse festklikkene må oppfylle følgende krav:
Ovenfor en illustrasjon: Den røde overflaten viser gangen, hvilket sjelden kan karakteriseres som en ordentlig festklikk. Denne bare som referanse, for å vise når folk kommer og går.
Alle overflatene forteller størrelsen på tre festklikker i et tenkt tilfelle. Det blå området viser stueklikken, som øker sterkt i starten, men etterhvert taper komparativt for kjøkken-klikken og senere toalettklikken. Kjøkkenklikken starter ikke med en gang, men utvikler seg etterhvert til en jevn mengde. Toalettklikken oppstår først som klikk etter at folk har gått en del på toalettet. Først når køen blir lang nok, og/eller folk fortsetter å være der etter endt toalettbesøk vil dette bli en klikk. Denne klikken er derfor meget sårbar, og har en tendens til å gå i sterke bølger.
Vanlige festklikker
På normale fester vil man kunne komme over klikker på følgende plasser:
Gråsoneklikker
Det vil også kunne oppstå såkalte gråsoneklikker. Disse vil eksempelvis være:
Lykke til.
Ingen kommentarer
Vær populær!
27 februar 2009 by Asbjorn, under Folk, Sosiale skills, Tips.
Ingenting gir mere glede her i verden enn å være populær. Veldig populær. Jo flere som kjenner deg, og liker deg, jo bedre er det. Men hvordan bli populær? Eller, hvordan bli populær nok? Du er åpenbart ikke populær nok, og har en jobb å gjøre. Og nok en gang, her er tipsene:
1. Hils på alt og alle. Snakk høyt. Vis at du er der, og at du er best. Story top der du kan.
2. Du må ha mainstreame (vanlige) meninger. Det kan være en idé å stjele idéer fra skoleflinke / mindre populære. Det er viktig å gi inntrykk av at dette er dine idéer / verdier, og at du var først ute med dem.
3. Vær god i sport eller liknende aktiviteter det er populært annerkjent å være god i. Bruk en hver anledning til å framheve dette. Er du ikke god i sport, bør du ihvertfall gi intrykk at du er det, eller i det minste meget interessert.
4.Når du stiger i popularitetsgradene vil du oppleve å være på forskjellige popularitetsnivåer. Har du kommet på et høyere nivå enn tidligere, bør du ikke være sammen med folk på et lavere nivå. Disse fungerer kun som et springbrett. Unntaket er hvis du kan utnytte dem til egen vinning.
5. Lite er mer effektivt enn humor for å få folk til å like deg. Prøv derfor å være morsom hele tiden. Du kommer neppe til å slå an med en gang, men det er mye nyttig trening i å øve. Vennene som hører de første vitsene vil kanskje ikke synes du er spesielt morsom, men disse skal likevel dumpes når du blir mer populær. De er som sagt kun springbrett.
6. Se ned på, og utnytt mindre populære. Det kan være fordelaktig å ha en venn du konstant kan kritisere, men som likevel til en hver tid er trofast fordi han/hun får være med deg. Denne personen kan du bruke for å hevde deg selv. Denne personen kan godt byttes ut ved anledning, hvis han/hun ligger for langt bak deg i gradene.
7. Gi bare smakebiter av deg selv. Ikke la folk finne ut hvem du egentlig er (var). Ikke la for mange bli godt kjent med deg, men gi dem små gevinster langs veien, så de blir mer interessert i å være sammen med deg.
8. Ha overlegen tro på egne evner, og innse aldri et tap. Godta kun suksess. Har du tapt, bør du prøve å dekke over tapet. Det kan om nødvendig også være aktuelt å skylde på andre. Vri alt negativt om til noe positivt. Husk at venner kan svikte deg, og røpe dine dårlige sider. Vær på vakt.
9. Slå deg aldri til ro på et popularitetsnivå. Husk at du alltid kan bli mer annerkjent og populær. Du bør aldri slå deg til ro, men tvert imot fortsette i søken mot den ypperste popularitet.
10. Følg med på andre populære folk og gjør som dem. Det er en grunn til at de har blitt populære.
Jeg håper du med dette har fått en del verdifulle råd i søken mot det ypperste man kan oppleve som menneske. Lykke til.
Takk til Terje Solberg for viktige bidrag
29 kommentarer
Folk på internett
30 januar 2009 by Asbjorn, under Folk.
Når man har blogg, eller en hvilken som helst nettside har man mulighet til å se hvor folk som kom inn på nettsiden kom fra. Man kan se hvor de bor, hva de har søkt på, hvor lenge de har vært inne på siden og så videre.
Det kommer vel ikke som noe overraskelse at det er mye rart ute på internett. Folk søker på de merkeligste ting, og dukker opp her. Andre bloggere, som ikke prøver å holde det ekte, bruker dette bevisst til sin fordel. De skriver om ting som tilfeldigvis er nyheter eller aktuelt, for å bytte lesere med nettaviser, og tjene penger på det. Dette er selvsagt forkastelig, og egentlig bare en nymotens måte å selge sjela si på.
Men ihvertfall: jeg leste igjennom hva folk hadde søkt på, de som kom inn på siden min. Selvsagt er det enkelte “morsomme facebook status”, “matvarer energi fordøyelse” og “slank med klementiner” som dukker opp her. Sånt er jeg blitt vant til. Disse kan vanligvis ikke skrive (feil særskriving), og dermed neppe lese spesielt bra. Disse blir derfor sjelden lenge, da mine forsøk på metaforisk samfunnskritikk blir å satse litt høyt.
Det finnes riktignok folk som tydeligvis sliter med “ordentlige” problemer, og søker ordrett etter det på google. Setninger som “blir jeg feit hvis jeg spiser 200 gram pannekakedeig før jeg legger meg” og “ting med (…) som man kan bruke når man kommer hjem fra byen” blir vanligere og vanligere. Disse har selvsagt heller ingen problemer med å bruke lange stunder på å lese seg fram til løsningen. Takk for tilliten. Her om dagen var en person inne på siden i tre kvarter etter å ha søkt på “Hvordan unngår man selgere”.
“Morsome facebook status” er nok den mest populære. Ellers er folk meget interesserte i “1930 talls fest”. “hva skal jeg ha på meg når jeg skal på 1930-talls-tema-fest” er også overraskende populært.
Vel vel.
1 kommentar
På autopilot
22 januar 2009 by Thomas, under Folk, Thomas.
Ting vi gjør kan noen ganger synes litt uviktige, og litt for ofte velger hjernen å gå over på autopilot uten at den blir bedt om det. Tankene har lett for å gli inn i dagdrømming om ting som ikke har mye å gjøre med det man holder på med – ofte jenter, ting man heller burde gjort eller en kombinasjon av disse to. Dette kan skape en del problemer, og skjer dette for ofte kan man fort bli oppfattet som litt distré eller surrete. La meg ta noen eksempler.
Har du noen gang opplevd at:
Du ser på klokka, men vet fortsatt ikke hvor mye den er?
Du ønsker å vite hvor mye klokka er, men på øynenes ferd ned mot den glemmer du dette. Når du løfter blikket fra klokka igjen vet du stadig ikke hvor mye den er. Så du prøver igjen, men heller ikke denne gangen klarer du å registrere tidspunktet. Ofte må dette gjentas 3-4 ganger før oppdraget utføres med ønsket resultat.
Du står i et rom i leiligheten din, men vet ikke hvorfor?
Du skulle egentlig klippe neglene. Nå står du og prøver å finne mening i toalettlandskapet, men husker verken hvorfor du kom hit eller hva det var du skulle. Du tar en råsjanse og pusser tennene. En fatal feil du senere skal få angre på - du har nemlig ikke spist kveldsmat ennå.
Du har flere oppgaver som må/kan gjøres på et ganske likt tidspunkt, og glemmer den viktigste av dem?
Du lager mat – la oss si en pizza for å gjøre det så realistisk som mulig. Idet du smeller igjen ovnsdøra kommer du på at du har en vask som må tas ut og legges i tørketrommelen. Du tar ut vasken og glemmer pizzaen. Når du kommer inn igjen finner du ut at du kanskje bør rydde rommet, eller surfe på nettet. Du må forresten også litt på do. Når du så plutselig kommer på at du har en pizza i ovnen er den svidd. Ergerlig (men du spiser den selvsagt likevel).
Du har lett over alt, men kan ikke finne den/de fordømte husnøklene/mobilen/lommeboka/fjernkontrollen/brødkniven?
Når man er ferdig med å bruke en ting, hva gjør man så med den? Etter min erfaring: hånda som holder tingen peiler seg som regel inn på første og beste ledige flate. Dette skjer på autopilot og går dermed rett i glemmeboka. Slik blir den umulig å finne neste gang man skal ha tak i den. Derfor kan ting være borte i flere uker/måneder før man finner dem igjen på de villeste steder.
”Åja, så mobilen ligger under sokkene i klesskapet ja? Hvorfor lette jeg ikke der med en gang?”
”Åja, så brødkniven ligger ved siden av TV-en ja? Selvsagt!”
Du har en samtale gående med en person, men faller ut og må late som du fortsatt vet hva samtalen dreier seg om idet du plutselig gjenoppdager den?
Dersom personen er en idiot er dette selvsagt ikke et problem, men heller en fordel. Men også i samtale med normalt oppegående personer kan det ofte være vanskelig å holde fokus.
Du prøver om og om igjen å lese en setning, men får den ikke til å gi mening?
Eller: du har lest noen sider, og prøver å huske hva du har lest, men klarer det ikke?
Eller: du leser noen få linjer av et blogginnlegg og merker at du ikke kommer til å fullføre?
”Jeg må nok stoppe deg der Thomas – jeg går på Dragvoll. Hallo? Lesevansker? Vi snakker ikke om annet her oppe. Og hva er egentlig meningen med denne teksten? Du har jo fortsatt ikke kommet med noen tips rundt disse problemene, vet du ikke at Asbjørn alltid kommer med tips vedrørende problemet som tas opp?”
Godt observert, men jeg har ingen løsning på problemene dine. Du kan ikke, kjære leser, alltid regne med å få løsningen servert midt i fanget. Den gamle blogg-geita Asbjørn har sydd puter under armene på deg; du følger slavisk hans tips om alt fra festarrangering og buss-strategier til bordetikette - og nå er du ute av stand til å tenke på egen hånd. Husker du i det hele tatt hva dette innlegget handlet om? Du er og forblir et surrehode!
Denne artikkelen er ikke skrevet av Asbjørn, og er ikke nødvendigvis i tråd med asbjørns verdier, moral eller generelle menneske- livs- tros- eller samfunnsoppfatning, og bør ikke hverken analyseres, brukes i en eventuell diskusjon, eller på noen annen måte settes oppimot Asbjørn. Den er derimot kommet gjennom nåløyet i denne bloggens kvalitetssikringsprosess.
2 kommentarer
Nei, det der er jenteklær
11 januar 2009 by Asbjorn, under Folk.
Jeg er i ferd med å bli rik igjen, og har fått sansen for å kjøpe nye klær. Da dette er et ganske nytt område for meg innser jeg at jeg mangler en del kunnskap og erfaring. Det virker også som at enkelte faktorer gjør innkjøp av klær veldig vanskelig. Spesielt for gutter. Jeg vil, som utenforstående, presentere mitt syn på dette.
Hvorfor er det 80% jentebutikker?
Jeg skjønner at jenter liker godt å kjøpe klær og pynte seg, men noen steder har de et helt unaturlig antall butikker å gjøre det i. Jeg var på Sandvika Storsenter her om dagen (Norges største kjøpesenter), og der er nesten 80% av butikkene jentebutikker. Det kan jo neppe kalles hverken naturlig eller bra.
Til slutt er det bare dårlige klær igjen til oss gutter. Ikke nok med at antall butikker er skjevt fordelt til fordel for jentene, det gjør det også lettere å drive monopol på det lille som er igjen av gutteklær. Som dere kanskje vet, så eier Varner-gruppen Dressmann, Cubus, Carlings, Urban, Bik Bok, Wow, Vivikes, Living Large, Volt og Levi’s Store. Jeg tipper det er lett å bli lurt.
Hvordan unngår jeg jenteklær?
Av de få butikkene igjen som selger herreklær, tror du ikke to tredjedeler brukes til å selge jenteklær?
Enkelte ganger er det umulig å vite hvor i butikken disse er plassert. Noen ganger er de midt mellom alle andre. Og selv om det pleier å være venstre side i butikken som er for menn, så er heller ikke det noe gyllen regel. Det skulle vært en slags form for skilting, elektriske støt, lukt, høyfrekvent lyd eller liknende, for å skille rett fra galt.
Ikke misforstå. Jeg hadde nok skjønt hvis jeg holdt på å prøve en jentebukse eller slikt, men det er sikkert ille nok å bli ferska av en gjeng shopping-vante jenter når du står godt planta inne i jente-delen av butikken, i god tro. Eller var vi i gutte-avdeligen? Det er nemlig helt normalt at jenter kjøper klær som er laget til gutter, men ikke motsatt. Selv om dette virker åpenbart, gjør det valgmulighetene til oss gutter enda mindre.
Jeg var en gang med en kamerat da han skulle kjøpe sko. Han fant et par sko, og selvom jeg kan være med på at de kan kalles gråsonesko, så var de da fine sko. Han ble derimot fortalt av betjeningen at de var jentesko. Og ingen gutter vil kjøpe jentesko. Han dro til en annen butikk, og der var de guttesko. De samme skoene altså.
Hva feiler det de som jobber i klesbutikker?
Så fort jeg kommer inn i en klesbutikk hiver de som jobber der over deg. Du er deres bytte, og de gir seg ikke. Det skal sies at jeg aldri handler klær når det er fullt av andre folk der.
Butikkansatt: Hei, bare si ifra hvis det er noe jeg kan hjelpe med.
Jeg: Jo, takk. Jeg skal si ifra
Men holder hun seg for seg selv? Neida, hun løper selvsagt etter meg så lenge jeg er i butikken. Og hvis det ikke er forslag til klesplagg jeg bør ha “til den buksa” så er det sleipe samtaler kun rettet inn mot det at jeg skal kjøpe mer klær. Er det flere som jobber i butikken (for eksempel fire personer) så kommer de selvsagt i tur og orden bort, og later som om de ikke har fått med seg at de tidligere ansatte ikke fikk napp.
En gang sa jeg at “neida, dette her går helt fint, jeg fortsetter å se, også tar JEG kontakt hvis det skulle være noe” Det var det desverre ikke snakk om. Fyren som jobba på butikken ga seg ikke, men kom snikende med flere bukser, så jeg gikk ut i protest.
Jentene som jobber på klesbutikker er det, foruten tidligere nevnte ting ikke noe galt med. Guttene derimot, er enten en av to typer:
Den tilsynelatende trendhomofile - Den trendhomofile er enten veldig tynn eller ganske lubben. Han har pynta seg for å dra på jobb, og er mer en villig til å hjelpe, og veldig positiv.
Verdens kuleste - Verdens kuleste jobber ofte i butikker med overprisede, ganske stygge klær. Den typen klær som koster 2-3000 per plagg og er ødelagt på forhånd (være seg malingsflekker, oppskrapede eller lappede plagg). Og verdens kuleste klesmedarbeider går også i disse klærne. Verdens kuleste bruker minst 3 sleng-ord i hver setning eller prøver konstant på hip ungdomssjargong. Han har ofte stor overkropp, små bein og masse hår på hodet.
2 kommentarer
Særskriving (”orddeling”)
3 januar 2009 by Asbjorn, under Folk, Tips.
Feilaktig særskriving er en smittefarlig skrivesykdom som bidrar til den økende voldtekten av det norske språk. Særskriving kalles ofte orddeling, ettersom resultatet er deling av sammensatte ord. Feilaktig særskriving ligger latent i engelsktalende, og slår ut hos enkelte nordmenn når de kommer tilbake fra et lengre utenlandsopphold, eller ved vedvarende kontakt med engelsktalende. Sykdommen kan bare kureres ved økt oppmerksomhet og utdannelse.
Problemet med feilaktig særskriving er ikke bare at det skrives feil, men at setninger mister meningen, betyr andre ting, og skaper misforståelser og problemer. “Ja, jeg skulle gjerne hatt en av de pent brukte damene med klær som dere reklamerer for utenfor”
Eksempler
frysedisk blir fryse disk
skrivesykdom blir skrive sykdom
sannsynligvis blir sannsynlig vis
leggvarmer blir legg varmer
løkringer blir løk ringer
Et av ordene har en tendens til å bli verb eller adjektiv til det andre ordet. Ikke bare ser det tåpelig ut, og viser at du ikke mestrer norsk, men det skaper altså misforståelser.
En god huskeregel til dere som er rammet er at ordet skal skrives i ett ord dersom du legger trykk på første del av ordet når du uttaler det: Granatkaster, ikke granat kaster.
Betyr setningen du prøver å skrive noe annet enn det du prøver å få fram, bør det også ringe en bjelle:
Bra jobba, Hermans salong!
Det finnes nettsider om temaet: Astronomer mot orddeling og Korrekturavdelingen
4 kommentarer
Er du en klager?
3 desember 2008 by Asbjorn, under Folk.
Folk som klager er negative, destruktive folk. De ødelegger alt av moro som kommer på deres vei, og er klar til å føkke opp enhver god stemning med deres endeløse pjatt. Om det så er sutring over været, at køen i butikken er for lang (eller at det i det hele tatt er en kø (eller at de i det hele tatt må på butikken)), de må gjøre et arbeid eller rett og slett sutring for sutringen selv. Noen liker nemlig å sutre og klage.
Du tenker kanskje: “Vel vel, han mener vel ikke at O’ store skinnhellige meg er en “sutrer” ?”. Mulig det, mulig ikke. For å finne ut av det blir du nødt til å stille deg selv noen av følgende spørsmål:
10 klare tegn på klaging
1. Elsker du frasen “Vi lever i norge i 2008, og har likevel ikke ____” over alt annet, og bruker den for å beskrive ting du mener mangler rundt deg?
2. Føler du at staten tar pengene du har tjent? Føler du at, når vi har tilgang på naturresurser som olje, at vi ikke burde trenge å betale skatt?
3. Føler du at det alltid er dårlig vær?
4. Føler du at det er Telenor sin skyld, selvom du ikke har giddet å lese bruksanvisningen? Føler du at du burde slippe å stå i telefonkø?
5. Føler du at du ikke burde gjøre et arbeid, men likevel få alt du måtte ønske? At du burde ha ferie allerede?
6. Føler du at rike folk er tyver?
7. Føler du at du har litt vondt i ryggen igjen?
8. Føler du at bussen burde komme i det du går ut? Stå der allerede?
9. Føler du at du på en eller annen mirakuløs måte er blitt behandlet forskjellig med vilje?
10. Blir du sint på alle politikere hver gang et stort bygg (type opera) blir bygd, ettersom du ennå ikke har fått gratis ____ ? Føler du at “opera har dem råd til, men svartn ikke om jeg skal få ____” ?
Har du svart “ja” eller liknende (joa/vel vel/ sånn er det jo/ staten er tjuver) mer enn 2 ganger, er du desverre det jeg vil kalle en lavkvalitetsperson. “Den var kjip å få i fleisen”, tenker du, og ressonerer deg fram til, i ditt forkludrede klagende selv, at det er bloggeren som er problemet, og ikke deg. Dette er en vanlig felle å gå i. Jeg vil derfor gjøre en ting klart ved denne regelen:
Nå som det er slått fast (gitt at du er en klager), er det på tide å se hva man kan gjøre med problemet. Jeg vil prøve å vise dette grafisk:
Siden alle er kjent med hvordan et koordinatsystem fungerer, trenger jeg heldigivs ikke gå i dybden på dette. Utgangspunktet er, la oss si, (X,Y). Man klager jevnt over mye, og er en dertil dårlig person. Den blå linjen sier følgende: Jo mindre du klager, jo bedre person er du. Ikke overbevist? La oss si du kutter ned på klagingen, og havner på en ny Y: Y - 1, med tilsvarende X: X + 1, altså (X + 1,Y - 1). Man går derfor fra tidligere kvalitet, til ny kvalitet. Dette kan også kalles “kvalitetsgevinst”.
Så kan man spørre seg, “er dette den hele og fulle sannhet?”. Både ja og nei. Dette er selvsagt en forenkling, og de av dere med trente øyne har allerede skjønt dette. Det skal selvsagt mer til for å bli en kvalitetsperson. Dette er riktignok et godt stykke på vei, og det skader ikke å prøve det ut i to uker. Du vil nyte godt av følgende ting:
Positive effekter av å kutte ned på klagingen
1. Du blir i bedre humør, noe som igjen gjør at andre blir i bedre humør.
2. Du framstår ikke lenger som en idiot, i samtale med andre.
Vel vel, der har dere det, folkens.