Arkiv for 'RoA'
Resirkulering
30 mai 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills.
Et viktig, men desverre oversett sosialt fenomen er konseptet (muntlig) resirkulering. Det finnes to typer resirkulering:
Jeg vil forklare forskjellen mellom disse typene resirkulering litt senere. Først vil jeg forklare hva resirkulering er. Et godt eksempel vil være resirkulering av vitser eller historier:
Når enkelte (personer eller grupper) har funnet en vits eller historie de får god tilbakemelding på, slår de seg til ro med denne, og bruker den som en slags signaturvits (en vits de vil bruke til flest mulige anledinger). Det er nettopp denne gjenbruken som står sentralt i resirkuleringen. I stedet for å finne på noe nytt, vil man bare fortsette i samme leia med den samme gamle vitsen. Denne vitsen vil, uten unntak tape seg over tid (med et viktig unntak som blir forklart senere). Det samme gjelder nesten alle andre ting, men for eksempel papir: Første gangen du bruker papiret er det i form av et hvitt, ubrukt ark. Neste gang vil det komme igjen i en (riktignok brukbar, men) dårligere variant, for eksempel som papp. Senere vil den igjen dukke opp, som innpakningspapir, dopapir og liknende.
Poenget her er klart: Det vil tape seg. Grunnen til at man resirkulerer papir, er at man fortsatt kan ha nytte av det, til fullt brukbare produkter av lavere rang. Grunnen til at man resirkulerer vitser og historier er desverre kun grunnet i latskap og egengevinst.
Så til de to typene resirkulering:
Momentan muntlig resirkulering
“Momentan” resirkulering er resirkulering som skjer med en gang. I samtale med to eller fler, vil man ofte komme over morsomme vitser og historier. Den eller disse først blir fortalt av en person, for så å (etter en liten endring, umiddelbart bli) gjenfortalt av en annen person. Det at vitsen allerede er fortalt vil ikke legge noe demper på stemningen, men snarere gjøre stemningen enda bedre. Dette kan fortsette til noen måtte finne på noe annet å snakke om, og publikum vil ikke uten videre registrere hva som har skjedd. Det er vanskelig å finne noe godt eksempel på slik resirkulering, men følg med på samtalen neste gang du er i lystig lag, og du blir overrasket over i hvilken grad ting som blir fortalt ikke har noe nytt over seg, men snarere er en omformulert versjon av en tidligere fortelling.
Muntlig resirkulering over tid
Resirkulering over tid er historier man på grunn av latskap eller vane fortsetter å fortelle, helt til man til slutt klarer å bryte ut av trenden ved å finne på noe nytt. Disse historiene kjennetegnes ofte ved at de er nyskapende og slår godt ann første gang de blir fortalt. Det er lettere å oppdage resirkulering over tid, da du lettere kan analysere situasjonen over tid, enn på kort tid, i lystig lag.
Her prøver jeg å vise uttellingen (i respons) til første, andre, tredje og fjerde gangen en historie, på generelt grunnlag, blir fortalt:
Som man tydelig ser, vil responsen falle for hver gang historien blir fortalt (altså til samme publikum).
Så kan man spørre seg: Er resirkulering derfor feil? Både ja og nei:
Ja, fordi resirkulering hindrer fremskritt, og nyskapning, men også
nei, fordi resirkulering ofte kan være et viktig hjelpemiddel for å holde kvaliteten på et visst nivå inntil noe nytt kommer opp. Bruk derfor muntlig resirkulering med måte.
OBS: Resirkuleringen kan i seg selv bli en historie. Den kan da, hvis den blir gjort på riktig måte, kunne holde responsen oppe over lenger tid. Dette krever riktignok trening. Den utrente resirkulatør derimot, bør vokte seg.
2 kommentarer
Story topping
25 februar 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills, Tips.
Har du merket at hver gang du forteller en historie, så er det noen som har opplevd noe bedre? Noe som var ennå større, tyngre, varte lenger og lagde mer kvalme? Og du, som i utgangspunktet hadde en god historie å fortelle, som du var kjempefornøyd med (og som ikke minst var sann), framstår som en taper. Det er et konsept du tydeligvis ikke mestrer, nemlig story topping.
Story topping er kunsten å kunne toppe enhver historie. Det vil si å gjenfortelle historien, gjøre den til sin egen, bare at den er bedre enn den forrige. Det kan være noe du har opplevd, men dette er ikke et krav. Det eneste kravet er at den skal være bedre og mer imponerende.
Story topping FAQ:
- Men er dette moralsk forsvarlig? Lyve for å ødelegge andre historier?
Åja, du vil tape? Det er en kynisk verden, min venn, og du må hevde deg. Det nytter ikke å sitte og nikke. Skal du opp og fram må du vinne. Overkjøre andre. Har du gitt opp?
- Jeg har aldri story toppa noen. Hvordan starter jeg?
Du må bli mer oppmerksom når det fortelles historier. Noen historier er bare løgn skapt for å skape interesse og popularitet. Andre historier også løgn, skapt for å story toppe. Sistnevnte skal bli dine historier. Vær alltid på jakt. Kan du relatere historien som blir fortalt til noe du har opplevd (eller noe du kan overbevise de andre om at du har opplevd) så er du på god vei. Bruk mål på lengder, tid, temperaturer og liknende, og doble dem. Har faren til kompisen din stått ute i 25 minus, så kan du ta deg en god *** på at onkelen din på søttitallet hang bakpå et russisk godstog etter en arm i 35 minus og hagl. Han ble til og med blind av hendelsen, og har aldri vært den samme siden.
- De andre tror ikke på meg. Jeg har mistet all troverdighet
Ingen påsto at du var god. Dette er som med alt annet en kunst som må læres. Et tips kunne være å begrense seg. Dette er riktignok ikke noe idé i lengden. Et bedre tips vil være å se ann publikumet. Dumme, uoppmerksomme folk er de beste å starte med. De er også lettest å imponere. De som begynner å stille spørsmål er for viderekommende.
- Jeg har ikke opplevd så mye som de andre. Jeg vil aldri kunne hevde meg
Det høres ut som om du har gitt opp allerede. Lyv! Det er ingen som kommer til å huske selve historien i ettertid, og er publikum dumme nok, så går det bra. Ha troa på deg selv.
6 kommentarer
Ta initiativ
11 januar 2009 by Bernt, under Bernt, RoA.
Av og til befinner du deg i situasjoner der du trenger å sette noen på plass, eller holder på å bli satt på plass selv. Da kan det være greit at motparten ikke slipper inn i samtalen. Svært ofte har jeg opplevd at dersom de andre ikke kommer til i samtalen tidlig har jeg vunnet eller reddet skinnet før de rekker å si noe.
For eksempel opplevde jeg for en stund siden at vaskemaskinens sentrifuge var ødelagt. Jeg tenkte derfor jeg skulle låne en av de andre vaskemaskinenes sentrifuge, til tross for at det er svært upopulært der jeg bor. Mens jeg står der kommer selvsagt en av eierne ned og gjør seg klar til å kjefte. Det som derimot skjer er at jeg tar initiativ, hun slipper ikke til og hun faller litt ut av det. Bra for meg, da jeg ikke fikk en enorm skyllebøtte tredd over hodet.
Trikset er også meget bra når det er du som er sinna. Det er gjerne kundebehandlere du er irriterte på, men disse er ikke dummere enn at de klarer å beklage seg. Om du derimot pøser på med ord har de lett for å komme ut av det, og humøret ditt stiger etter hvert som motparten sliter med å finne på noe å si.
Et par ting om trikset:
1. Om du er sinna er dette mye lettere på telefon. Står du ansikt til ansikt med en person du er sur på kan du fort bli useriøs og komme med uttalelser du vil angre på i ettertid. Dette rett og slett fordi du er så sint på vedkomne.
2. Om du er på defensiven derimot, er det mye lettere å se an situasjonen ansikt til ansikt. Du kommer til å føle deg ganske dum om du kjører på med en lang unnskyldning dersom det viser seg at personen ikke er så sur likevel.
3. Si mye, men ikke gjenta deg selv. Få heller med hva som er feil, eller mange forskjellige grunner til hvorfor du handlet som du gjorde.
Dersom trikset blir brukt mot deg vil du ofte føle deg lurt og gjerne litt forvirret. Her kommer du og skal legge fram en sak, men blir fullstendig avvæpnet. Det er i disse situasjonene du vet at trikset virkelig fungerer.
-Bernt
Denne artikkelen er ikke skrevet av Asbjørn, og er ikke nødvendigvis i tråd med asbjørns verdier, moral eller generelle menneske- livs- tros- eller samfunnsoppfatning, og bør ikke hverken analyseres, brukes i en eventuell diskusjon, eller på noen annen måte settes oppimot Asbjørn. Den er derimot kommet gjennom nåløyet i denne bloggens kvalitetssikringsprosess.
1 kommentar
Avslutt samtalen med stil
7 januar 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills.
Ikke sjelden finner man seg fanget i samtaler man helst vil ut av. Noen ganger er samtalepartneren dum og ureflektert, ensidig, uinteressant eller langtekkelig. Man vil ut av samtalen, og man vil ut fort. Jeg vil her presentere min trinnvise avslutningsprosess, som ved rett bruk vil kunne avslutte nesten hvilken som helst samtale. Og det med stil.
“Trinnvis” betyr ikke at ikke trinnene i prosessen vil overlappe hverandre noe. Det er likevel viktig å være bevisst på hvilket stadie man befinner seg i, så man lettere kan tenke strategisk og manøvrere seg i riktig retning.
Trinn 1: Kroppsspråk
(forutsetter fysisk samtale (ikke telefonsamtaler og liknende)) Som alle vet, er det 138-og noen prosent av all kommunikasjon som er nonverbal, altså kroppsspråk. Det er derfor viktig å utnytte disse nesten 140 prosentene til det fulle. Et godt kroppsspråk er grunnlaget for all kvalitetskommunikasjon, og enkelte bevegelser taler mer for avslutning enn andre.
Trinn 2: Oppsummér
Ord er lettere å kontrollere, og å være bevisst på. Du bør ved anledning oppsummere samtalen i korte trekk. Understrek også hva dere er blitt enige om i samtalen, og hvordan fremtidsutsiktene er. Har du viktige poeng du må få fram, kan du gå litt i detalj, men ikke overdriv. Jo mer du sier, jo mer kan samtalepartneren finne på å snakke mer om. Dette har et unntak, og dette vil jeg gå mer i dybden på til slutt.
Trinn 3: Konkludér
Som kjent fra tekster av alle slag, vil konklusjonen komme til slutt. Samtalepartneren er vant til å avslutte når konklusjonen blir gitt. Har samtalen gitt klarhet omkring en sak? Gjengi i så fall til samtalepartneren hva denne klarheten har gått ut på. Har det ikke kommet fram noen spesiell klarhet, kan man gi sin ikke-kritikkverdige oppfattelse av situasjonen. Det skal altså ikke være mulig å kritisere det du sier.
Her er noen eksempler:
De to første eksemplene er godkjente, og vil lettere kunne avslutte samtalen. Nummer tre derimot nærmer seg faresonen. Nedenfor er eksempel på en avslutning som gjør alt riktig, bortsett fra en ting, nemlig at den er for lang. Dette såfremt det ikke er presentert som en herskteknikk (dette kommer jeg tilbake til).
Ikke still spørsmål, kritiser noe som blir sagt, eller kom med lange kommentarer eller analyser.
Trinn 4: Korte fraser
Det finnes korte fraser som avslutter bedre enn andre. Disse må akkompagneres med en avledende setning som for eksempel “vi snakkes”. Jeg har hatt god bruk for følgende:
Trinn 5: Si du må et sted
Det kan være meget effektivt å fortelle samtalepartneren at du skal et sted. Dette gjelder riktignok kun under visse kriterier. Du må for det første aldri si hvor du skal hvis dette interesserer samtalepartneren. Da kan det være lurt å si du har dårlig tid. Ikke at du nødvendigvis hadde dårlig tid i utgangspunktet, men fikk dårlig tid etter samtalen.
Sier du hvor du skal, og ikke har motpartens interesse, kan det være en idé å mumle, hvis du er god til dette. Det kan også være en idé å late som om man ser noen man skal gå sammen med.
(Trinn 6: )Hvis intet annet fungerer
Har du brukt alle disse rådene, øvd og stått på, men likevel befinner deg alt for ofte i lite givende samtaler, kan det hende du blir nødt til å bruke hersketeknikker. Jeg har ikke skrevet mye om hersketeknikker enda, men dette kommer. Til nå kan du bruke en velutprøvd overkjøringstaktikk. Denne går ut på å si så mye, så omfattende, gjennomtenkt og konkluderende, at motparten ikke vet hvor eller hvordan han eller hun skal starte. Motparten gir opp, og lar deg være i fred. Refererer til samtalen med “gamlefar”.
Vel vel, dette var det. Da har jeg gitt deg mine råd. Det var hyggelig å snakke, men nå må jeg på badet og sjekke sveisen.
3 kommentarer
God jul og ha det bra.
25 desember 2008 by Asbjorn, under RoA, Tips.
I det siste, i min jobb, har jeg kommet på en pussig, og etterhvert ganske irriterende sak. Min jobb innebærer salg og kundebehandling. Med andre ord nær kontakt med kunder. Dette har i jula ført til mange julehilsener når salgene er gjennomført. Jeg pleier å gå for ulike versjoner av:
“Også får du ha en god jul”
Kunden sier “takk” og på en god dag også “i like måte (mister)”. Det virker naturlig å avslutte samtalen her, og aldri hverken se på, eller snakke med kunden igjen. Kunden kan gå ut, og alle er fornøyde. Men her dukker problemet opp. Kunden sier “Ha det”. Illustrert nedenfor:
Kundebehandler: Ja, også får du ha en fin jul, frøken.
Frøken: Takk, i like måte.
(…)
Frøken: Ha det.
Kundebehandler: Ha det ja.
Det blir så naturlig å si “ha det”, selvom man allerede har blitt enig hvordan man skal ha det (bra (i jula)). Dette resulterer i dobbeltarbeid.
Som man ser av grafen over, gir julehilsenen en hel masse glede, både til avsender og mottaker. En vanlig “ha det” i tillegg gir ikke mye mer glede. Til og med “Ha det bra, hold kjeft. Aldri kom hit igjen.” gir mer glede. Jeg vil derfor oppfordre alle til å tenke over hva “ha det” betyr.
2 kommentarer
Jeg har snakka med en fyr
8 desember 2008 by Asbjorn, under RoA.
Nok et triks for å vinne diskusjonen. Denne gangen “Jeg snakka med en fyr”-trikset.
Dette trikset tar hånd om et av retorikkens kanskje viktigste målområder, nemlig å overbevise motstanderen. Selvet trikset går ut på å vise til andre (gjerne autoritære) utenforstående, og la deres (gjerne uforklarte) mening veie høyere enn din egen og motstanderens mening.
La oss si du befinner deg i en situasjon hvor dere diskuterer vedrørende noe er sant eller ikke. Se her på et eksempel om faktaopplysinger (skjeggvekst): (Du er fortsatt person B)
Diskusjoner om faktaopplysninger
Person B: Skjeggveksten kommer fortere hvis du barberer deg oftere.
Person A: Det er en håpløs uttalelse. Skjegget vokser da uansett, og tar ingen hensyn til hvor ofte det fjernes.
Vel vel. Du ligger tilsynelatende dårlig an. Her kommer trikset til nytte.
Person B: Neinei, jeg har nemlig snakka med en fyr, og han sa det var sånn.
Trikset begrenser seg ikke til faktaopplysninger, men kan med hell brukes ved personlige meninger.
Diskusjoner om personlige meninger
Person B: Jeg synes løssalgsaviser er bedre enn andre aviser.
Person A: Jasså? Løssalgsaviser går vel for å være mer tabloidiserte, fulle av skremselspropaganda og sjokk, for å få solgt eksemplarer.
Men igjen
Person B: Neida, jeg har nemlig snakka med en fyr, og han sier det er sånn.
“Men, dette holder vel ikke mål? Motstanderen min er bedre enn dette”, tenker du. Ikke fortvil. Bruk heller denne vrien:
Person B: Neida, jeg har nemlig snakka med en fyr, som er ekspert (professor?) på området. Han har forsket på dette i flere tiår, og har konkludert med at _____(fyll inn eget argument).
Nok en gang, altså. Seirende ut av diskusjonen.
Dette trikset er så effektivt at folk har gått hen, og ment at det var DE som fant det på. Dette er ikke sant, ikke la dere lure. Trikset er mitt.
6 kommentarer
DU er …
23 november 2008 by Asbjorn, under RoA.
Noen argumentasjonsteknikker er veldig gode å ha i ermet, og løser alle diskusjoner man måtte ha rota seg inn i. Dette er neppe en av disse, men det er likevel en teknikk som kan brukes når alt håp er ute, og du må redde allerede tapt verdighet, eller øyner håp, ved å kjøpe deg tid.
Trikset tar utgangspunkt i en tilsynelatene tapt diskusjon, hvor man vender hele problemet tilbake på motparten.
Eks: Du har diskutert med en annen, vedrørende klipping av deres felles sauer. Du mener det må gjøres med barberhøvel, den andre mener saueklippemaskin. Dine argumenter er håpløse, og du taper. (Du er fortsatt person B)
Person B: Jeg tror en høvel fungerer bedre.
Person A: Det er en grunn til at de lager maskiner nettopp til å klippe sauer.
Det nærmer seg tap.
Person A: Du har tapt, har ikke peiling, og er derfor en idiot.
Person B: Vel vel…
Du har tapt, og må sette inn støtet:
Person B: DU har ikke peiling, og er derfor en idiot.
Det var det. Som sagt ikke helt det store, men det kan brukes til kortsiktige redninger, og for å kjøpe tid.
Vel vel.
1 kommentar
RoA: Etterskuddspreventivt knep
19 november 2008 by Asbjorn, under RoA, Tips.
RoA er en dårlig forkortelse for “Retorikk og Argumentasjonsteknikker”, et tilskudd til min om ikke lenge ganske brede spalteportefølje. I den grad “spalteportefølje” er et ord.
Knepet denne (første) gangen har jeg kalt for etterskuddspreventivt knep. Jeg skal før trikset/knepet presenteres gå igjennom en del uklarheter, fordommer og kritikk jeg tidligere har fått. Dette kan dessverre ikke gjøres grafisk, så jeg tar det punktvis.
Avklaringer og vanlige feiltolkinger
1. Joda, ordene “etterskudd” og “preventivt” kan i og for seg sies å være motsigende, men dette er også noe av essensen i trikset, nemlig å kunne jobbe preventivt for noe i ettertid.
2. Trikset kan for det utrente øye se ut som; sitat: “et tapertriks”, “dette er bare håpløst Asbjørn. Du innrømmer at du har tapt” eller “ikke et triks, men bare tull”. Dette trikset “innrømmer” ingenting, og er tvert imot meget effektivt.
3. Trikset benytter seg av reiser i tid og målbinding.
Trikset
Trikset går ut på å finte seg ut fra de tilfeller hvor du blir informert om at det arrangeres noe hvor du ikke er inkludert.
Eks: Alle de andre skal på kiosken. Du skal ikke. (Mellom person A og B (deg)):
Person A: Vi skal på kiosken.
Person B: Åkei.
Person A: Du får ikke være med.
Her er Altså situasjonen etablert. Du er blitt informert at du ikke er ønsket/inkludert i en tur på kiosken. Du slår først imot en gang.
Person B: Jeg er ikke interessert i å være med.
Person A: Det har ingenting å si. Vi har aldri hatt planer om å invitere deg.
Person A sier tydelig at du bevisst ikke er ønsket. Det er her trikset slår igjennom med full slagkraft. Du sier at du allerede ikke var interessert på forhånd.
Person B: Det er helt likegyldig om dere hadde planer om å invitere meg eller ikke, ettersom jeg på forhånd ikke var interessert i å være med.
Konklusjon: Person A målbundet.