Arkiv for 'Sosiale skills'

Hvordan klare seg alene på fest hvor du kun kjenner én

12 mars 2010 by Asbjorn, under Fest, Folk, Sosiale skills, Tips.

Ofte kan man (jeg) bli invitert på fester og vorspiel, hvor du ikke kjenner noen. Mange er livredd for idéen (det kan jo ikke bli morsomt, jeg kjenner jo ingen). Hvis man i tillegg velger å være edru kan saken virkelig bli en påkjenning for de fleste. Men, folkens, ikke fortvil: jeg har triksene som får deg i snakk.

Jeg tar her utgangspunkt i at målet vil være å komme i snakk med ukjente:

Det er mye man må tenke på når man skal være alene på fest. Hvor vanskelig oppgave man har foran seg avhenger av flere ting:

Faktorer som påvirker resultatet

  • Vertens forståelse av at du er på egenhånd og interesse av å få deg med
  • Venner av vertens forståelse og interesse
  • Kvaliteten på festens gjester (hvilket påvirker neste punkt)
  • Din egen innsats
  • Du kan ikke regne med å få mye hjelp av verten. Verten har sitt eget å stri med, og har sannsynligvis flere i samme situasjon. Vennene kan du heller ikke regne med i stor grad, med mindre de er kvalitetsfolk, og er interessert i å møte nye folk. De fleste er enten ikke spesielt interesserte, eller tør ikke å ta kontakt. Det er ikke mye gratis å få her heller.

    Kvaliteten på gjestene spiller også inn. Noen fester er innesluttede gjenger med eget språk, og er umulig å bli en del av på tre timer. Og noen er neppe verdt det. Da er det bare å gå. Dette punktet vet du riktignok ikke noe om før alle gjestene har kommet.

    Til slutt står og faller det på deg selv. Din egen innsats er ofte helt avgjørende for om du skal overleve. Det er selvsagt mange ting du kan gjøre for å øke din egne sjanser. Jeg skal prøve å gå kronologisk og punktvis til verks:

    1. Ankomst - Ankomsten avhenger av dine allerede opparbeidede egenskaper. Jo bedre du er, jo senere kan du komme. Absolutte nybegynnere bør komme veldig tidlig, når det er maks 4-5 stykker, så man kan godsnakke med de nærmeste (mest innpåslitne (de kom tross alt først)) gjestene før det kommer flere. Jo flere som kommer, jo flere kjentfolk for de som allerede er der, vil det være.

    2. Base - Det er også ekstremt viktig å få et godt utgangspunkt i lokalet. Dette oppnår du automatisk hvis du kommer først. Da blir gjestene som kommer sent nødt til å posisjonere seg nærmere utgangen av lokalet. Utgangen av lokalet er et dårlig utgangspunkt hvis man er alene. Det er derfor veldig viktig å skaffe seg en plass som er mest mulig sentral.

    Fra basen kan du jobbe deg utover. Det er mye lettere å jobbe utover fra midten enn det er fra siden. I basen er det viktig med en eller to personer du kan falle tilbake på. Disse kan du droppe hvis du finner mer interessante mennesker andre steder på festen. Se forøvrig punkt #9 i Vær populær!

    3. Felleskapsbygging - Det viktigste i en slik festlig sammenheng er å ha (få) noe felles med de andre. Det finnes en enkel, men utfordrende måte å gjøre dette på:

    Steg 1: Gjøre seg merket
    Det er mange måter å gjøre seg merket på. Et eksempel kan være å ta med noe på festen, som ingen andre har tatt med, gjerne akkompagnert med en historie. Skal du gjøre deg bemerket kan du ikke prøve deg fram, da må du gå rett inn i det, og fullføre uten tanke på resultatene.

    Mange triks er veldig enkle. Man kan si noe dumt, synge høyest, eller vise fram festtriks. Sliter du med å gjøre deg bemerket, kan du ta et tryllekurs eller lese “The Game”.

    Steg 2: Komme i snakk
    Når andre har funnet ut at du også er med på festen, er det lettere å komme i snakk med folk. Det er sannsynligvis lettere for de andre å starte en samtale med: “For et flott festtriks, den robotdansen du tok på stuebordet”, enn det hadde vært hvis du hadde sittet og sett ut i lufta.

    Kunsten å kunne komme i snakk med folk er, som med mange andre kunster, en kunst som kan læres. Dette tar selvsagt tid å gå i dybden i, men man kommer langt med kun et par enkle triks.

    1. Overfladiske intervju-samtaler - Det første trikset du bør prøve er de klassiske overfladiske intervjusamtalene. Her gjelder det å tyne ut informasjon av motparten, bare for å få personen til å snakke. Når personen har sagt noe, kan du for eksempel benytte deg av story topping eller dreie samtalen inn på noe du er god på. Eksempler på dette:

    “Jasså, så du jobber sammen med (verten)?”

    “Så, du går på skole med alle de andre her, eller?”

    2. Finte seg inn i andres samtaler - Andre samtaler er i gang rundt deg, og det kan være en idé å prøve å finte seg inn i disse. Men her er det viktig å være forsiktig. Har du en god historie på lur, kan det være en idé å fortelle denne. Dette er trolig den vanskeligste måten å komme i snakk med folk. Her er det viktig å ha noe å komme med

    Kommer man inn i en samtale er det viktig å spille med. Ikke kritisér unødvendig mye.

    Folk du skal holde deg unna i starten

  • Guttegjenger over 4 - Guttegjenger som sitter sammen er sjelden ute etter å treffe nye folk. De er der for å snakke om sine egne ting, og hylle / hakke ned på hverandre. Sats alltid på enkeltpersoner, og aldri på gjenger.
  • Tydelig sjenerte eller inadvendte - Sjenerte og innadvendte folk er oftest lettest å komme i kontakt med, men vanskelig som utgangspunkt for videre sosialisering.
  • Folk som ser ut i lufta - Folk som ser ut i lufta er ofte desperate etter å finne noen å snakke med, men har mislyktes. Disse har neppe noe å komme med.
  • Folk du bør satse på

  • Brautende og høyrøstede folk (bergensere, nordlendinger) - Folk som snakker høyt, og som liker å snakke om seg selv (les: bergensere) snakker oftest med nye folk.
  • Folk som bytter plass ofte - De mest sosiale sitter sjelden i ro hele kvelden.
  • Til slutt har jeg laget en kjekk sjekkliste, som referanse. Bruk disse punktene for å evaluere din egen innsats og/eller resultat.

    Tegn på at du mislykkes
    Du ser ut i lufta, og på ting i rommet
    Du beveger deg til musikken uten å like den
    Du sender meldinger
    Verten kommer bort og spør om du har det bra
    Du ser ryggene til folk

    Tegn på at du lykkes
    Folk kan navnet ditt
    Du blir spurt om din mening angående noe
    Du har på deg andre klær enn da du kom

    Lykke til.

    Takk til Håvard Haraldsen og Terje Solberg for viktige bidrag

    3 kommentarer

    Motfest

    27 januar 2010 by Asbjorn, under Facebook, Fest, Sosiale skills.

    Konseptet med motfest kan lett misforstås som å være et ødeleggende konsept, som kun er ute etter å ødelegge for andre. Men dette er selvsagt ikke tilfellet. Motfest har like mange positive som negative sider.

    Motfest

    Innad i vennegjenger er det viktg med god timing for å få høy oppslutning om festene dine. Er man for tidlig ute, vil alle takke ja, men desverre ofte glemme festen eller tidspunktet. Er man for seint ute, vil man risikere at folk har rukket å legge andre planer. Er du ute i riktig tid med invitasjonene, vil man ha de beste forutsetninger.

    Av dette, fikk jeg idéen om motfest. Dette går ut på å utfordre en fest som allerede er planlagt (heretter: referansefesten), for å å se hvor mange inviterte på denne planlagte festen man kan få til å komme på ens egen fest.

    Noen viktige triks for å gjøre motfesten til en suksess:

    • Avvent - Ikke foreta deg noe med det helt første. La det synke inn hos alle referansefestens inviterte at de er invitert dit. Vent med å foreta deg noe. En uke etter kan i noen tilfeller være det riktige tidsrommet.
    • Invitér - Gjør alle inviterte på referansefesten klar over at de er invitert på motfesten. Hvis facebook eller liknende er tatt i bruk for å invitere, er dette en smal sak. Det er ikke noe behov å si at det er en motfest. Det kommer tydelig nok fram når festen din har overtatt hele invitasjonslista til referansefesten.
    • Bestikk nøkkelpersoner - Nøkkelpersoner er populære, eller av en annen grunn sammenbindene eller trendsetter for en gruppe mennesker. Har man med seg disse personene, vil man få med seg resten uten anstrengelser.
    • Gjør research, og topp referansefesten - Finnes det underholdning, gratis drikke, klinerom og liknende? Gjør grundig research om festen du skal kuppe, og gjør bedre. Det kan også være aktuelt å undersøke hvilke svakheter som kan utnyttes hos referansefesten.
    • Ha klar noe ekstra til referansefestens vertskap - Når referansefesten innser at den er blitt motfestet, har den neppe noe annet valg enn å bli med på din fest. Informer vertskapet om at de er hjertelig velkommen til motfesten. Det er jo tross alt en fest!

    Jeg vil ellers referere til mitt tidligere innlegg, angående hvordan man i utgangspunktet best arrangerer fest.

    Lykke til med motfesten. Og husk, dette er ikke dårlig gjort!

    Ingen kommentarer

    Dramatiske exits

    11 juni 2009 by Asbjorn, under Sosiale skills.

    En ofte oversett sosial evne (denne også for å imponere) er evnen til å gjøre dramatiske exits. Jeg vil her forklare hva dramatiske exits går ut på, før jeg forklarer hvordan det kan perfeksjoneres for best resultat.

    Dramatiske exits kommer av de to engelske ordene dramatic (=dramatisk) og exit (=utgang). Dette utføres i to separate handlinger:
    1. Prestere
    2. Forlate

    Evnen går altså ut på å forlate (lokalet) på en dramatisk måte, mens du er på topp. Denne kommer igjen i dagligtale ved uttrykket “gi seg mens leken er god”.

    “På topp” kan være mange ting, men kjennetegnes av en eller flere av følgende:

  • Du kjenner du nettopp har prestert
  • (Og) du vil ikke på kort sikt kunne toppe en nylig prestasjon
  • Videre forsøk på prestasjoner vil virke negativt
  • Det finnes videre flere utgangspunkt for slike exits:
    1. Du har ikke prestert - Har du ikke allerede prestert, må du på kort tid kunne prestere (være dramatisk), for så å forlate i det du er på det mest dramatiske.
    2. Du har nettopp prestert - I tilfeller hvor man har fått god tilbakemelding på en prestasjon, går man rett til exit-fasen.

    Prestasjonsfasen (dramatisk)
    I prestasjonsfasen er alt opp til deg. Har du ikke allerede prestert noe (gjort en god jobb, vært en fin fyr, skreket høyt, og så videre), er det på tide å gjøre det. Prestasjoner er i seg selv grunnlaget for alt liv, så her burde du ha (i det minste) grunnleggende evner. Prestasjonsfasen kjennetegnes ved at den er gradvis, for så å nå en topp. Når toppen er nådd (man må ta en sjans), går man over til exit-fasen.

    Exit-fasen (forlate)

    Exit-fasen handler kun om timing. Prestasjonen du leverer i prestasjonsfasen vil gi en økende mengde respons (her vist som dramatikk) over tid. Poenget med exit-fasen er å forlate scenen i det dramatikken er på sitt høyeste nivå. Viktigheten i denne sosiale evnen ligger i denne fasen. Det er denne fasen som må tas opp til eventuell terping.

    Klarer du å forlate ved tid T, vil du få mengden D i uttelling. Dette er optimalt for denne typen sosiale skills.

    Fallgroper

    Trente øyne og ører er kjent med begrepet fallgroper. Det finnes fallgroper også her. De viktigste er:

    1. -Jeg sliter med å finne ut om dette er toppen.

    Du kan aldri vite om D- vil være optimalt, eller om du kan sette inn nye støt helt til D+ til slutt er oppnådd. Løsningen er å ta en sjanse. Man vet fra tidligere erfaringer om man er god på første forsøk, eller om man bruker flere forsøk for å få egnet resultat.

    2. -Jeg presterer aldri. Jeg ser meg derfor nødt til å gå rett til punkt 2: exit.

    Du er ikke alene. Tvert imot er det mange i din situasjon. Derfor har Step Stones karrieretjeneste laget en kjekk guide til deg med dårlig selvtillit.

    Til sammenligning

    Til slutt vil jeg vise en eksemplarisk utførelse av den tyrkiske statsministeren tidligere i år: http://www.youtube.com/watch?v=4p6Os9wnx1k#t=1m55s (Følg med fra 1:55).

    Slå hånda i bordet, rop at du er lei, og sleng igjen døra etter deg når du går ut!

    Lykke til.

    1 kommentar

    Resirkulering

    30 mai 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills.

    Et viktig, men desverre oversett sosialt fenomen er konseptet (muntlig) resirkulering. Det finnes to typer resirkulering:

  • Momentan muntlig resirkulering
  • Muntlig resirkulering over tid
  • Jeg vil forklare forskjellen mellom disse typene resirkulering litt senere. Først vil jeg forklare hva resirkulering er. Et godt eksempel vil være resirkulering av vitser eller historier:

    Når enkelte (personer eller grupper) har funnet en vits eller historie de får god tilbakemelding på, slår de seg til ro med denne, og bruker den som en slags signaturvits (en vits de vil bruke til flest mulige anledinger). Det er nettopp denne gjenbruken som står sentralt i resirkuleringen. I stedet for å finne på noe nytt, vil man bare fortsette i samme leia med den samme gamle vitsen. Denne vitsen vil, uten unntak tape seg over tid (med et viktig unntak som blir forklart senere). Det samme gjelder nesten alle andre ting, men for eksempel papir: Første gangen du bruker papiret er det i form av et hvitt, ubrukt ark. Neste gang vil det komme igjen i en (riktignok brukbar, men) dårligere variant, for eksempel som papp. Senere vil den igjen dukke opp, som innpakningspapir, dopapir og liknende.

    Poenget her er klart: Det vil tape seg. Grunnen til at man resirkulerer papir, er at man fortsatt kan ha nytte av det, til fullt brukbare produkter av lavere rang. Grunnen til at man resirkulerer vitser og historier er desverre kun grunnet i latskap og egengevinst.

    Så til de to typene resirkulering:

    Momentan muntlig resirkulering
    “Momentan” resirkulering er resirkulering som skjer med en gang. I samtale med to eller fler, vil man ofte komme over morsomme vitser og historier. Den eller disse først blir fortalt av en person, for så å (etter en liten endring, umiddelbart bli) gjenfortalt av en annen person. Det at vitsen allerede er fortalt vil ikke legge noe demper på stemningen, men snarere gjøre stemningen enda bedre. Dette kan fortsette til noen måtte finne på noe annet å snakke om, og publikum vil ikke uten videre registrere hva som har skjedd. Det er vanskelig å finne noe godt eksempel på slik resirkulering, men følg med på samtalen neste gang du er i lystig lag, og du blir overrasket over i hvilken grad ting som blir fortalt ikke har noe nytt over seg, men snarere er en omformulert versjon av en tidligere fortelling.

    Muntlig resirkulering over tid
    Resirkulering over tid er historier man på grunn av latskap eller vane fortsetter å fortelle, helt til man til slutt klarer å bryte ut av trenden ved å finne på noe nytt. Disse historiene kjennetegnes ofte ved at de er nyskapende og slår godt ann første gang de blir fortalt. Det er lettere å oppdage resirkulering over tid, da du lettere kan analysere situasjonen over tid, enn på kort tid, i lystig lag.

    Her prøver jeg å vise uttellingen (i respons) til første, andre, tredje og fjerde gangen en historie, på generelt grunnlag, blir fortalt:


    Som man tydelig ser, vil responsen falle for hver gang historien blir fortalt (altså til samme publikum).

    Så kan man spørre seg: Er resirkulering derfor feil? Både ja og nei:
    Ja, fordi resirkulering hindrer fremskritt, og nyskapning, men også
    nei, fordi resirkulering ofte kan være et viktig hjelpemiddel for å holde kvaliteten på et visst nivå inntil noe nytt kommer opp. Bruk derfor muntlig resirkulering med måte.

    OBS: Resirkuleringen kan i seg selv bli en historie. Den kan da, hvis den blir gjort på riktig måte, kunne holde responsen oppe over lenger tid. Dette krever riktignok trening. Den utrente resirkulatør derimot, bør vokte seg.

    2 kommentarer

    Vær populær!

    27 februar 2009 by Asbjorn, under Folk, Sosiale skills, Tips.

    Ingenting gir mere glede her i verden enn å være populær. Veldig populær. Jo flere som kjenner deg, og liker deg, jo bedre er det. Men hvordan bli populær? Eller, hvordan bli populær nok? Du er åpenbart ikke populær nok, og har en jobb å gjøre. Og nok en gang, her er tipsene:

    1. Hils på alt og alle. Snakk høyt. Vis at du er der, og at du er best. Story top der du kan.

    2. Du må ha mainstreame (vanlige) meninger. Det kan være en idé å stjele idéer fra skoleflinke / mindre populære. Det er viktig å gi inntrykk av at dette er dine idéer / verdier, og at du var først ute med dem.

    3. Vær god i sport eller liknende aktiviteter det er populært annerkjent å være god i. Bruk en hver anledning til å framheve dette. Er du ikke god i sport, bør du ihvertfall gi intrykk at du er det, eller i det minste meget interessert.

    4.Når du stiger i popularitetsgradene vil du oppleve å være på forskjellige popularitetsnivåer. Har du kommet på et høyere nivå enn tidligere, bør du ikke være sammen med folk på et lavere nivå. Disse fungerer kun som et springbrett. Unntaket er hvis du kan utnytte dem til egen vinning.

    5. Lite er mer effektivt enn humor for å få folk til å like deg. Prøv derfor å være morsom hele tiden. Du kommer neppe til å slå an med en gang, men det er mye nyttig trening i å øve. Vennene som hører de første vitsene vil kanskje ikke synes du er spesielt morsom, men disse skal likevel dumpes når du blir mer populær. De er som sagt kun springbrett.

    6. Se ned på, og utnytt mindre populære. Det kan være fordelaktig å ha en venn du konstant kan kritisere, men som likevel til en hver tid er trofast fordi han/hun får være med deg. Denne personen kan du bruke for å hevde deg selv. Denne personen kan godt byttes ut ved anledning, hvis han/hun ligger for langt bak deg i gradene.

    7. Gi bare smakebiter av deg selv. Ikke la folk finne ut hvem du egentlig er (var). Ikke la for mange bli godt kjent med deg, men gi dem små gevinster langs veien, så de blir mer interessert i å være sammen med deg.

    8. Ha overlegen tro på egne evner, og innse aldri et tap. Godta kun suksess. Har du tapt, bør du prøve å dekke over tapet. Det kan om nødvendig også være aktuelt å skylde på andre. Vri alt negativt om til noe positivt. Husk at venner kan svikte deg, og røpe dine dårlige sider. Vær på vakt.

    9. Slå deg aldri til ro på et popularitetsnivå. Husk at du alltid kan bli mer annerkjent og populær. Du bør aldri slå deg til ro, men tvert imot fortsette i søken mot den ypperste popularitet.

    10. Følg med på andre populære folk og gjør som dem. Det er en grunn til at de har blitt populære.

    Jeg håper du med dette har fått en del verdifulle råd i søken mot det ypperste man kan oppleve som menneske. Lykke til.

    Takk til Terje Solberg for viktige bidrag

    29 kommentarer

    Story topping

    25 februar 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills, Tips.

    Har du merket at hver gang du forteller en historie, så er det noen som har opplevd noe bedre? Noe som var ennå større, tyngre, varte lenger og lagde mer kvalme? Og du, som i utgangspunktet hadde en god historie å fortelle, som du var kjempefornøyd med (og som ikke minst var sann), framstår som en taper. Det er et konsept du tydeligvis ikke mestrer, nemlig story topping.

    Story topping er kunsten å kunne toppe enhver historie. Det vil si å gjenfortelle historien, gjøre den til sin egen, bare at den er bedre enn den forrige. Det kan være noe du har opplevd, men dette er ikke et krav. Det eneste kravet er at den skal være bedre og mer imponerende.

    Story topping FAQ:
    - Men er dette moralsk forsvarlig? Lyve for å ødelegge andre historier?

    Åja, du vil tape? Det er en kynisk verden, min venn, og du må hevde deg. Det nytter ikke å sitte og nikke. Skal du opp og fram må du vinne. Overkjøre andre. Har du gitt opp?

    - Jeg har aldri story toppa noen. Hvordan starter jeg?

    Du må bli mer oppmerksom når det fortelles historier. Noen historier er bare løgn skapt for å skape interesse og popularitet. Andre historier også løgn, skapt for å story toppe. Sistnevnte skal bli dine historier. Vær alltid på jakt. Kan du relatere historien som blir fortalt til noe du har opplevd (eller noe du kan overbevise de andre om at du har opplevd) så er du på god vei. Bruk mål på lengder, tid, temperaturer og liknende, og doble dem. Har faren til kompisen din stått ute i 25 minus, så kan du ta deg en god *** på at onkelen din på søttitallet hang bakpå et russisk godstog etter en arm i 35 minus og hagl. Han ble til og med blind av hendelsen, og har aldri vært den samme siden.

    - De andre tror ikke på meg. Jeg har mistet all troverdighet

    Ingen påsto at du var god. Dette er som med alt annet en kunst som må læres. Et tips kunne være å begrense seg. Dette er riktignok ikke noe idé i lengden. Et bedre tips vil være å se ann publikumet. Dumme, uoppmerksomme folk er de beste å starte med. De er også lettest å imponere. De som begynner å stille spørsmål er for viderekommende.

    - Jeg har ikke opplevd så mye som de andre. Jeg vil aldri kunne hevde meg

    Det høres ut som om du har gitt opp allerede. Lyv! Det er ingen som kommer til å huske selve historien i ettertid, og er publikum dumme nok, så går det bra. Ha troa på deg selv.

    6 kommentarer

    Hilse eller ikke?

    23 februar 2009 by Asbjorn, under Sosiale skills.

    Alle personer med en anelse sosiale antenner har kommet over problemet: Hilse eller ikke?

    Jeg tenker ikke på åpenbare situasjoner som når kompisen som var bortreist i to og et halvt år kommer tilbake, og du står på flyplassen med flagg og kake. Jeg tenker på mer hverdagslige anledninger. Det kan ofte være vanskelig å vite hvor man har folk, og derfor vanskelig å vite om man skal hilse. Jeg vil ha noen forutsetninger klare før vi fortsetter:

    Forutsetninger

    • Du må ha hilst på personen før - det er sikkert mulig å hilse seg fram til et bekjentskap eller en ny venn, men dette er ikke temaet her. Personen må ha blitt hilst på før. Dere må ha vært på samme plass minst én gang (om enn virtuelt).
    • Begge personene må ha vært klar over at det var en hilsen - det skal presiseres at man ikke i denne sammenheng kan ta stilling til hilsener som har skjedd hvor den andre personen har hatt forskjellige grader av bevisstløshet eller illebefinnende. Det holder for eksempel ikke at “hun var på samme fest som deg, og du synes hun var pen” (dere har altså ikke hilst).
    • Graden av hilsning er avhengig av relasjonen til personen - man hilser ikke på fremmede. Graden av hilsning må avhenge av hvilket bånd/relasjon du har til personen. Hilser du uavhengig av menneskelige relasjoner er du et avvik, og ikke målgruppen.

    Her er det vanskelig å gå systematisk til verks, så jeg skal ta for meg en del scenarioer.

    Kun en mulighet
    Hvis man møter en person for eksempel på fest hos en venn, har man nøyaktig en sjanse å hilse på personen når man møter han/henne igjen. Har dere hilst ved et par anledninger, men så stoppet kan dere ikke ta opp tråden igjen. Det finnes selvsagt unntak, nemlig hvis du møter på personen sammen med tidligere nevnte venn. Gjør du det, kan du ta opp tråden igjen. Dette innebærer selvsagt hilsing når dere igjen møtes.

    Du blir hilst på
    Hvis du blir hilst på (om enn halvhjertet) må du handle fort. Vil du fortsette å hilse på personen, er det veldig viktig å hilse tilbake. Hilser du ikke tilbake, vil personen ikke hilse på deg på nytt (som nevnt før). Vil du ikke hilse, bør du ikke gjøre noen ting.

    Hvordan går man fram?

    • Interessert
      Er du interessert i kontakt, og skal hilse, er det flere måter som er bedre enn andre. Det viktigste er selvsagt at du gjør det klart og tydelig at du hilser. Pass også på å få oppmerksomheten til motparten. La personen vite at du er der, og ikke minst: at du vet at personen er der. Er du uklar på dette punktet vil du mislykkes. Folk som er dårlige på kroppspråk eller ser/hører dårlig kan få inntrykk at du ikke vil hilse. Da er slaget tapt.
    • Ikke interessert
      Er du ikke interessert i kontakt bør du gå mer eller mindre systematisk til verks. Det er selvsagt ikke noe poeng for deg å være idiot, så det hjelper ikke å skjelle ut personen uten grunn. Oppfør deg heller bra men avvisende.

      Det første du må tenke på er selvsagt kroppspråket. Pass på å ha nok å gjøre i det du går forbi/møter personen. Holder du deg unna øyekontakt er mye av jobben gjort. Jo flere andre du måtte hilse på eller snakke med i samme anledning forsterker sjansene dine for å slippe å hilse neste gang. En klassiker er å ta opp mobilen i det du går forbi personen, men viderekommende bør klare seg uten.

    Farer ved å hilse på folk du ikke kjenner godt nok
    Det er i utgangspunktet ikke noe galt med å hilse på folk du har møtt, men ikke kjenner. Problemet er stort sett at du ikke har tro på deg selv, og ikke tør. Eller at du tør for mye, og folk tror du er en gjøk, som hilser på alt og alle.

    Grad av hilsener
    Det er selvsagt forskjell på hvordan man hilser. Dette er selvsagt situasjonsbestemt. Man spiser ikke havregrøt på nachspiel eller røkelaks til frokost. Det samme gjelder hilsener.

    • Små, lette hilsener
      Er du ute etter en lett løsning, og ikke klar for å risikere det helt store, bør du satse på disse. Eksempler er små nikk med nakken, heving av øyenbrynene og så videre. Her har du sjansen til å hilse uten å bli oppdaget, altså å trekke seg i siste liten. Dette betyr selvsagt også at hilsenen ikke vil få samme gjennomslagskraft.
    • Medium-hilsener
      Har du hilst før, og er sikker både på deg selv og personen som skal hilses på, bør du gå for en medium-variant. Dette kan variere fra hånd-gester (arm i lufta, lett peking på personen, vinking og liknende) eller tilrop og muntlige hilsener (”Hei, hvordan er formen”, “Jasså, seint ute?” og så videre). Ikke overdriv eller bli veldig fysisk, da dette kan feiltolkes.
    • Tunge hilsener
      Dette er hilsener i Chariots of fire-stil (hør et minutt ut i sangen, så skjønner du tegninga). Her er det sakk om mer enn udefinerte bekjentskaper. Disse brukes i “kompisen kommer hjem etter to år”-anledninger og liknende. Dette er ikke noe man gjør med ukjente.

    Onde sirkler
    Er man ofte på steder med mye folk har man ofte en tendens til å hilse flere ganger på samme personene. Noen ganger kan dette bli en tung belastning å bære, spesielt når du ikke kjenner personen godt nok til å gå forbi i all stillhet, og hverken har planer eller særlige framtidsutsikter om/ved å gjøre det. Da kan det være lurt å ta bevisste grep. Personlig har jeg kommet godt ut av “Dette er vel ca. 10. gangen i dag vi hilser. Dette er vel neppe siste gangen vi ser hverandre i dag, så jeg ser ingen grunn til å fortsette å hilse på hverandre”. Dette funker kanskje ikke like godt for deg, så det kan være lurt å finne sin egen ting.

    Snakkes!

    1 kommentar

    Asbjørns illustrerte dansetips

    4 februar 2009 by Asbjorn, under Fest, Sosiale skills, Tips.

    Veldig mange drar ut på byen i helgene, og dette fører ofte til at de danser. Mange av disse kan ikke danse. Alle som noen gang har vært edru på fest vet dette. Så hva gjør jeg? Jo, jeg viser deg en del danser du kan slå an med på byen. Alle dansene er gradert med vanskelighetsgrad 1-3, samt hvem man kan regne med å imponere. For det er selvsagt poenget. Å imponere.

    The sprinkler (1)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Hvordan?
    Du holder den ene hånden ved/foran hodet, mens den andre holdes rett ut fram eller til siden. Beveg så armen som holdes rett ut mot den andre, og “slå” den andre et “hakk” tilbake, så man snur seg såvidt rundt sin egen akse. Gjenta.

    Hvem kan imponeres?
    Her er det ingen spesifikke grupper som imponeres. Den kan likevel slå an ganske kraftig på dansegulvet.

    The bus driver (2)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Hvordan?
    The bus driver går ut på å simulere en bussjåfør. Start gjerne med litt styring med rattet. Beveg hånden i en bue med toppunkt på midten, fram og tilbake. Når du føler du har kjørt nok, er det på tide å stoppe, og ta på passasjerer. Du signaliserer at du stopper ved å holde den andre hånden rett foran deg, med håndflaten fram. Du har forresten sluttet å svinge med den første hånden. Den første hånden skal nå nemlig vinke folk inn fra høyre side. Repeter fra starten igjen.

    Denne dansen kan med hell utvides til f.eks. stoppe på rødt lys, gire, sjekke speil eller bremse brått. Noen har kanskje også glemt månedskort? Vær kreativ.

    Hvem kan imponeres?
    Alle som ikke har sett the bus driver før vil imponeres. Denne gjøres helst alene

    Robotdansen (3)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Hvordan?
    Robotdansen går ut på å late som om du er robot. Jada, det stemmer. Vær stiv som en stokk, og beveg kun to og to, eller et ledd i kroppen om gangen. Viktige ledd er hoftene/ryggen fram og tilbake, eller rundt aksen, og skuldre, albuer og håndledd. Hvis du klarer å gå bortover bakken uten å løfte føttene er dette også et pluss.

    Krydre dansen ved å stå helt i ro og bare beveg håndleddene, eller ha albuene rett ut, mens underarmene henger ned. Strekk så ut den ene armen, og la den andre armen gå samme vei. Lag en bue tilbake med armene.

    Hvem kan imponeres?
    Det er viktig å skille mellom en god og en dårlig robotdans. En dårlig robotdans imponerer ingen. Er du god derimot, kan du imponere nesten alle. Det skal riktignok sies at folk som er bedugga liker robotdansen godt selv om den er dårlig utført. Øv og øv, og du vil vinne massene. Robotdansen er ikke egnet til tette lokaler, da du trenger armplass.

    Gressklippern (1/3)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Om du kjører vanlig gressklipper med motor, er dette en smal sak. Du trekker opp gressklipperen og holder i det usynlige håndtaket med begge hendene. Hold hendene foran deg mens du beveger deg rett framover, eller i store svinger på dansegulvet.

    Gressklipperen kan utvides veldig. Det finnes flere typer gressklippere, f.eks. kantklippere. Det er veldig vanskelig å simulere en kantklipper med hell, men øvelse gjør mester. Lat i så fall som om du holder i en stang. Den ene hånden over den andre. Beveg armene med rette bevegelser.

    Hvem kan imponeres?
    Når det gjelder gressklipperen er det vel stort sett de som skjønner at du danser “gressklipperen” som kan imponeres. Ellers er det begrenset hva du kan få til, med mindre du gjør en god “kantklipper”.

    Han fyren på Carl Johan-dansen (1)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    En gang vi var på 40+ -utestedet Carl Johan i Trondheim lærte jeg en meget bra dans av en voksen mann. Denne dansen er meget effektiv, og må ikke misbrukes. Dette er muligens verdens beste dans.

    Hvordan?
    Du holder armene ned langs kroppen, og bøyer albuene 90 grader, så armene står rett fram. Så går du framover i takt med musikken. Et bein om gangen mens man holder hendene over beina som beveger seg.

    Hvem kan imponeres?
    Damer 35+. Mulig også yngre damer, men dette er ikke noen garantert suksess. Er dette likevel din bane, er det bare å kjøre på. Selv en idiot kan danse denne.

    Sparke-fra-dansen (1)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Det er mulig denne dansen har et navn, men det er ikke noe jeg har fått med meg. Det er ingen på dansegulvet som spør hva dansen heter, så det er forresten likegyldig.

    Hvordan?
    Du tar tak med høyre arm på høyre ankel, og “sparker fra”, mens du løfter den andre armen i lufta samtidig. Denne egner seg godt i danse-ringer

    Hvem kan imponeres?
    Denne dansen er ikke for å imponere, men heller for å skape stemning. Den bør heller ikke brukes hele kvelden, men mer som en kuriositet.

    A night at the roxbury-dansen (2)

    Illustrasjon: Henning Klevjer

    Denne dansen kommer fra filmen “A night at the roxbury”. Jeg har ihvertfall sett den der. Denne dansen er meget effektiv hvis du vil framstå som en idiot, eller eventuelt fungere som anti-wing man. Hvis du konsentrerer deg, kan du sikkert også finne på mindre flatterende navn til denne dansen.

    Hvordan?
    Armene løftes med albuene rett ut til siden fra kroppen. Hendene holdes over albuene (la oss si du peker oppover). Beveg deg så i nærheten av noen, og dans oppimot dem. Det gjøres på følgende måte. Beveg hoftepartiet og armene (hendene skal alltid være over albuene, 90 grader) mot personen som skal danses med (mot).

    Denne dansen kan gjøres i forskjellige varianter:

    Danse bort noen
    Hvis en jente du kjenner har problemer med en innpåsliten type, kan du danse han vekk fra henne ved hjelp av denne.

    Sandwichdansing
    Få med deg en kompis og dans/dytt en person mellom dere mens dere danser. Alltid suksess

    Hvem kan imponeres?
    Denne dansen imponerer alle. Får du blikk som vanligvis betyr “Hva i helvette er det du driver med?” eller “Hvem tror du du er som tør å danse som en idiot i nærheten av meg” kan du ta det med ro. Da gjør du det riktig. Fortsett til ønsket resultat for kvelden er oppnådd.

    5 kommentarer