Arkiv for 'Thomas'
På autopilot
22 januar 2009 by Thomas, under Folk, Thomas.
Ting vi gjør kan noen ganger synes litt uviktige, og litt for ofte velger hjernen å gå over på autopilot uten at den blir bedt om det. Tankene har lett for å gli inn i dagdrømming om ting som ikke har mye å gjøre med det man holder på med – ofte jenter, ting man heller burde gjort eller en kombinasjon av disse to. Dette kan skape en del problemer, og skjer dette for ofte kan man fort bli oppfattet som litt distré eller surrete. La meg ta noen eksempler.
Har du noen gang opplevd at:
Du ser på klokka, men vet fortsatt ikke hvor mye den er?
Du ønsker å vite hvor mye klokka er, men på øynenes ferd ned mot den glemmer du dette. Når du løfter blikket fra klokka igjen vet du stadig ikke hvor mye den er. Så du prøver igjen, men heller ikke denne gangen klarer du å registrere tidspunktet. Ofte må dette gjentas 3-4 ganger før oppdraget utføres med ønsket resultat.
Du står i et rom i leiligheten din, men vet ikke hvorfor?
Du skulle egentlig klippe neglene. Nå står du og prøver å finne mening i toalettlandskapet, men husker verken hvorfor du kom hit eller hva det var du skulle. Du tar en råsjanse og pusser tennene. En fatal feil du senere skal få angre på - du har nemlig ikke spist kveldsmat ennå.
Du har flere oppgaver som må/kan gjøres på et ganske likt tidspunkt, og glemmer den viktigste av dem?
Du lager mat – la oss si en pizza for å gjøre det så realistisk som mulig. Idet du smeller igjen ovnsdøra kommer du på at du har en vask som må tas ut og legges i tørketrommelen. Du tar ut vasken og glemmer pizzaen. Når du kommer inn igjen finner du ut at du kanskje bør rydde rommet, eller surfe på nettet. Du må forresten også litt på do. Når du så plutselig kommer på at du har en pizza i ovnen er den svidd. Ergerlig (men du spiser den selvsagt likevel).
Du har lett over alt, men kan ikke finne den/de fordømte husnøklene/mobilen/lommeboka/fjernkontrollen/brødkniven?
Når man er ferdig med å bruke en ting, hva gjør man så med den? Etter min erfaring: hånda som holder tingen peiler seg som regel inn på første og beste ledige flate. Dette skjer på autopilot og går dermed rett i glemmeboka. Slik blir den umulig å finne neste gang man skal ha tak i den. Derfor kan ting være borte i flere uker/måneder før man finner dem igjen på de villeste steder.
”Åja, så mobilen ligger under sokkene i klesskapet ja? Hvorfor lette jeg ikke der med en gang?”
”Åja, så brødkniven ligger ved siden av TV-en ja? Selvsagt!”
Du har en samtale gående med en person, men faller ut og må late som du fortsatt vet hva samtalen dreier seg om idet du plutselig gjenoppdager den?
Dersom personen er en idiot er dette selvsagt ikke et problem, men heller en fordel. Men også i samtale med normalt oppegående personer kan det ofte være vanskelig å holde fokus.
Du prøver om og om igjen å lese en setning, men får den ikke til å gi mening?
Eller: du har lest noen sider, og prøver å huske hva du har lest, men klarer det ikke?
Eller: du leser noen få linjer av et blogginnlegg og merker at du ikke kommer til å fullføre?
”Jeg må nok stoppe deg der Thomas – jeg går på Dragvoll. Hallo? Lesevansker? Vi snakker ikke om annet her oppe. Og hva er egentlig meningen med denne teksten? Du har jo fortsatt ikke kommet med noen tips rundt disse problemene, vet du ikke at Asbjørn alltid kommer med tips vedrørende problemet som tas opp?”
Godt observert, men jeg har ingen løsning på problemene dine. Du kan ikke, kjære leser, alltid regne med å få løsningen servert midt i fanget. Den gamle blogg-geita Asbjørn har sydd puter under armene på deg; du følger slavisk hans tips om alt fra festarrangering og buss-strategier til bordetikette - og nå er du ute av stand til å tenke på egen hånd. Husker du i det hele tatt hva dette innlegget handlet om? Du er og forblir et surrehode!