Arkiv for januar, 2009

Folk på internett

30 januar 2009 by Asbjorn, under Folk.

Når man har blogg, eller en hvilken som helst nettside har man mulighet til å se hvor folk som kom inn på nettsiden kom fra. Man kan se hvor de bor, hva de har søkt på, hvor lenge de har vært inne på siden og så videre.

Det kommer vel ikke som noe overraskelse at det er mye rart ute på internett. Folk søker på de merkeligste ting, og dukker opp her. Andre bloggere, som ikke prøver å holde det ekte, bruker dette bevisst til sin fordel. De skriver om ting som tilfeldigvis er nyheter eller aktuelt, for å bytte lesere med nettaviser, og tjene penger på det. Dette er selvsagt forkastelig, og egentlig bare en nymotens måte å selge sjela si på.

Men ihvertfall: jeg leste igjennom hva folk hadde søkt på, de som kom inn på siden min. Selvsagt er det enkelte “morsomme facebook status”, “matvarer energi fordøyelse” og “slank med klementiner” som dukker opp her. Sånt er jeg blitt vant til. Disse kan vanligvis ikke skrive (feil særskriving), og dermed neppe lese spesielt bra. Disse blir derfor sjelden lenge, da mine forsøk på metaforisk samfunnskritikk blir å satse litt høyt.

Det finnes riktignok folk som tydeligvis sliter med “ordentlige” problemer, og søker ordrett etter det på google. Setninger som “blir jeg feit hvis jeg spiser 200 gram pannekakedeig før jeg legger meg” og “ting med (…) som man kan bruke når man kommer hjem fra byen” blir vanligere og vanligere. Disse har selvsagt heller ingen problemer med å bruke lange stunder på å lese seg fram til løsningen. Takk for tilliten. Her om dagen var en person inne på siden i tre kvarter etter å ha søkt på “Hvordan unngår man selgere”.

“Morsome facebook status” er nok den mest populære. Ellers er folk meget interesserte i “1930 talls fest”. “hva skal jeg ha på meg når jeg skal på 1930-talls-tema-fest” er også overraskende populært.

Vel vel.

1 kommentar

Anti-wing man

25 januar 2009 by Asbjorn, under Sosiale skills, Tips.

Noen gutter drar på byen for å sjekke damer. Noen går alene, noen i grupper, men oftest med bare en eller to venner. Den eller de (vennene) fungerer som wing man. Personen som er wing man har som oppgave å vekke interesse hos jenta som er pekt ut. Interesse for kompisen (piloten), som har pekt henne ut. Han er ment å skulle støtte opp om piloten, og få han til å framstå som en bedre og mer interessant (vellykket) person.

Noen ganger derimot, er det motsatte tilfelle. Jenta er interessert, men har ikke noe høy stjerne i kompisen din sin bok. Du har kanskje fått i oppdrag å være anti-wing man, altså en som bryter ned interesse. Kanskje er du heller en jente, som interesserer deg for et dødt prosjekt. Jeg har her noen tips til både å bryte ned interesse (for guttene), og oppdage anti-wing men (for jentene). Legg merke til at dette ikke er noen mannsjovenistisk innføring i damebedrag, men like mye en huskeliste for å slippe unna sleipe gutter som bruker slike triks. Jeg vil til slutt også ta for meg noen fallgruver det er lett å gå i.

Noen forutsetninger:


Alle triksene brukes i festlige lag, hvor det er flere mennesker, og ting som skjer.

1. Telefontrikset - Første tips går ut på å ta opp telefonen, og late som om det ringer. Samtalen må straks føres inn på kompisen, med tanke på at han skal overta den. “Åja, vil du snakke med (fyll inn kompis’ navn)? Lite øyeblikk.” Kompisen blir nødt til å snakke i telefonen. Jenta han snakker med blir avbrutt, og kompisen “blir nødt” til å gå ut av rommet/plassen for å få ro til å snakke. Han kan med hell bli på det nye stedet. Dette fungerer best hvis festlighetene er spredt over større områder.

2. Det motsatte av skryting - Bruk tid på å få kompisen til å framstå som lite intelligent og useriøs. Her er det riktignok viktig å trå varsomt, for å ikke selv framstå som en dårlig person, slik at kompisen din bare framstår som bedre i forhold til deg selv. Finn gjerne på pinlige historier, om enn usanne.

3. Så tvil om kompisen - Hint frampå at kompisen din er homofil, og eller bare på fest for å ødelegge. Fortell om hans fortid som svindler, at han har vært gift to ganger, og om løsungene hans. Mange damer har også lite til overs for f.eks. antisemitter.

4. Vær i veien - Skap et meget sterkt bånd med din kompis, og foreslå at du skal bli med på alt som skal gjøres av det tilsynelatende nye “paret”. Mange jenter vil prøve å riste av seg masete venner, men bare hold deg fast, og dama mister interesse. Få med deg kompisen på dette. Noen aktiviteter passer i noen tilfeller dårlig for å bryte ned interesse, men dette skal nok være mulig å finne ut av selv.

5. Lyv og bedra, splitt og hersk - Gi dama feil mobilummer til kompisen, og be henne ringe han senere. Stoler hun på deg, vil hun neppe spørre han om nummeret igjen, ettersom hun nettopp har fått det. Liknende ting kan gjøres med adresser, nachpiel og liknende, alt ettersom hvor kynisk du er.

6. Avslutt samtalen - Bruk triksene du tidligere har lest om avslutting av samtaler.

Fallgruver

Er du dårlig på det du driver med, kan du havne i fallgruver. Vær derfor god. Her er fallgruvene du skal unngå:

Bli avslørt som løgner.
Er dama smart, vil hun kanskje skjønne at du er en løgner. Løgnere kan være vel og bra så lenge din kompis også blir sett på som en løgner, men dette er ikke alltid tilfelle. Er du blitt avslørt som løgner uten at kompisen framstår som uinsteressant vil ingen av triksene fungere. Kompisen din er på egenhånd.

Framstå som en idiot.

Har dama og kompisen felles venner, vil du kunne tape på å framstå som en idiot. Historier du forteller vil kunne bli fortalt videre, og du vil tape ansikt. Er du selv en sjekker, vil dette kunne gå ut over deg selv når du er pilot. Kjipt for deg.

Takk til Martin Gjelten for viktige bidrag

1 kommentar

På autopilot

22 januar 2009 by Thomas, under Folk, Thomas.

Ting vi gjør kan noen ganger synes litt uviktige, og litt for ofte velger hjernen å gå over på autopilot uten at den blir bedt om det. Tankene har lett for å gli inn i dagdrømming om ting som ikke har mye å gjøre med det man holder på med – ofte jenter, ting man heller burde gjort eller en kombinasjon av disse to. Dette kan skape en del problemer, og skjer dette for ofte kan man fort bli oppfattet som litt distré eller surrete. La meg ta noen eksempler.

Har du noen gang opplevd at:

Du ser på klokka, men vet fortsatt ikke hvor mye den er?

Du ønsker å vite hvor mye klokka er, men på øynenes ferd ned mot den glemmer du dette. Når du løfter blikket fra klokka igjen vet du stadig ikke hvor mye den er. Så du prøver igjen, men heller ikke denne gangen klarer du å registrere tidspunktet. Ofte må dette gjentas 3-4 ganger før oppdraget utføres med ønsket resultat.

Du står i et rom i leiligheten din, men vet ikke hvorfor?

Du skulle egentlig klippe neglene. Nå står du og prøver å finne mening i toalettlandskapet, men husker verken hvorfor du kom hit eller hva det var du skulle. Du tar en råsjanse og pusser tennene. En fatal feil du senere skal få angre på - du har nemlig ikke spist kveldsmat ennå.

Du har flere oppgaver som må/kan gjøres på et ganske likt tidspunkt, og glemmer den viktigste av dem?
Du lager mat – la oss si en pizza for å gjøre det så realistisk som mulig. Idet du smeller igjen ovnsdøra kommer du på at du har en vask som må tas ut og legges i tørketrommelen. Du tar ut vasken og glemmer pizzaen. Når du kommer inn igjen finner du ut at du kanskje bør rydde rommet, eller surfe på nettet. Du må forresten også litt på do. Når du så plutselig kommer på at du har en pizza i ovnen er den svidd. Ergerlig (men du spiser den selvsagt likevel).

Du har lett over alt, men kan ikke finne den/de fordømte husnøklene/mobilen/lommeboka/fjernkontrollen/brødkniven?
Når man er ferdig med å bruke en ting, hva gjør man så med den? Etter min erfaring: hånda som holder tingen peiler seg som regel inn på første og beste ledige flate. Dette skjer på autopilot og går dermed rett i glemmeboka. Slik blir den umulig å finne neste gang man skal ha tak i den. Derfor kan ting være borte i flere uker/måneder før man finner dem igjen på de villeste steder.

”Åja, så mobilen ligger under sokkene i klesskapet ja? Hvorfor lette jeg ikke der med en gang?”
”Åja, så brødkniven ligger ved siden av TV-en ja? Selvsagt!”

Du har en samtale gående med en person, men faller ut og må late som du fortsatt vet hva samtalen dreier seg om idet du plutselig gjenoppdager den?
Dersom personen er en idiot er dette selvsagt ikke et problem, men heller en fordel. Men også i samtale med normalt oppegående personer kan det ofte være vanskelig å holde fokus.

Du prøver om og om igjen å lese en setning, men får den ikke til å gi mening?
Eller: du har lest noen sider, og prøver å huske hva du har lest, men klarer det ikke?
Eller: du leser noen få linjer av et blogginnlegg og merker at du ikke kommer til å fullføre?

”Jeg må nok stoppe deg der Thomas – jeg går på Dragvoll. Hallo? Lesevansker? Vi snakker ikke om annet her oppe. Og hva er egentlig meningen med denne teksten? Du har jo fortsatt ikke kommet med noen tips rundt disse problemene, vet du ikke at Asbjørn alltid kommer med tips vedrørende problemet som tas opp?”

Godt observert, men jeg har ingen løsning på problemene dine. Du kan ikke, kjære leser, alltid regne med å få løsningen servert midt i fanget. Den gamle blogg-geita Asbjørn har sydd puter under armene på deg; du følger slavisk hans tips om alt fra festarrangering og buss-strategier til bordetikette - og nå er du ute av stand til å tenke på egen hånd. Husker du i det hele tatt hva dette innlegget handlet om? Du er og forblir et surrehode!

Denne artikkelen er ikke skrevet av Asbjørn, og er ikke nødvendigvis i tråd med asbjørns verdier, moral eller generelle menneske- livs- tros- eller samfunnsoppfatning, og bør ikke hverken analyseres, brukes i en eventuell diskusjon, eller på noen annen måte settes oppimot Asbjørn. Den er derimot kommet gjennom nåløyet i denne bloggens kvalitetssikringsprosess.

2 kommentarer

Ta initiativ

11 januar 2009 by Bernt, under Bernt, RoA.

Av og til befinner du deg i situasjoner der du trenger å sette noen på plass, eller holder på å bli satt på plass selv. Da kan det være greit at motparten ikke slipper inn i samtalen. Svært ofte har jeg opplevd at dersom de andre ikke kommer til i samtalen tidlig har jeg vunnet eller reddet skinnet før de rekker å si noe.

For eksempel opplevde jeg for en stund siden at vaskemaskinens sentrifuge var ødelagt. Jeg tenkte derfor jeg skulle låne en av de andre vaskemaskinenes sentrifuge, til tross for at det er svært upopulært der jeg bor. Mens jeg står der kommer selvsagt en av eierne ned og gjør seg klar til å kjefte. Det som derimot skjer er at jeg tar initiativ, hun slipper ikke til og hun faller litt ut av det. Bra for meg, da jeg ikke fikk en enorm skyllebøtte tredd over hodet.

Trikset er også meget bra når det er du som er sinna. Det er gjerne kundebehandlere du er irriterte på, men disse er ikke dummere enn at de klarer å beklage seg. Om du derimot pøser på med ord har de lett for å komme ut av det, og humøret ditt stiger etter hvert som motparten sliter med å finne på noe å si.

Et par ting om trikset:
1. Om du er sinna er dette mye lettere på telefon. Står du ansikt til ansikt med en person du er sur på kan du fort bli useriøs og komme med uttalelser du vil angre på i ettertid. Dette rett og slett fordi du er så sint på vedkomne.
2. Om du er på defensiven derimot, er det mye lettere å se an situasjonen ansikt til ansikt. Du kommer til å føle deg ganske dum om du kjører på med en lang unnskyldning dersom det viser seg at personen ikke er så sur likevel.
3. Si mye, men ikke gjenta deg selv. Få heller med hva som er feil, eller mange forskjellige grunner til hvorfor du handlet som du gjorde.

Dersom trikset blir brukt mot deg vil du ofte føle deg lurt og gjerne litt forvirret. Her kommer du og skal legge fram en sak, men blir fullstendig avvæpnet. Det er i disse situasjonene du vet at trikset virkelig fungerer.

-Bernt

Denne artikkelen er ikke skrevet av Asbjørn, og er ikke nødvendigvis i tråd med asbjørns verdier, moral eller generelle menneske- livs- tros- eller samfunnsoppfatning, og bør ikke hverken analyseres, brukes i en eventuell diskusjon, eller på noen annen måte settes oppimot Asbjørn. Den er derimot kommet gjennom nåløyet i denne bloggens kvalitetssikringsprosess.

1 kommentar

Forhåndsavlyste avtaler

11 januar 2009 by Asbjorn, under Sosiale skills.

Det er en sosial ferdighet du bør mestre når du avtaler ting med bekjente, nemlig forhåndsavlyste avtaler. Dette gjelder både om det er du som er sender (tar initiativet til avtalen), eller om det er du som er mottaker (takker ja til en forhåndsavlyst avtale).

Jeg vil definere forhåndsavlyste avtaler som avtaler man gjør i den visshet om at avtalen aldri vil bli noe av, for så å avlyse avtalen i nærheten av avtalens tidspunkt.

Man kan spørre seg om dette er moralsk forsvarlig, og om man i denne anledning bedriver hykleri. Dette kan i og for seg stemme, men i mange tilfeller er en hvit løgn ikke hykleri, men tvert imot det riktige valg. Det er selvsagt viktig å unngå hykleri, men dette kommer jeg tilbake til senere.

Det kan være mange grunner til at man velger å avtale ting man ikke har noen planer om å gjennomføre. Dette avhenger av

  • Hvem som forhåndsavlyser
  • Om begge er med på det
  • Om det er bevisst, og i så fall av hvem
  • Du blir avlyst
    Hvis du er den som har tatt initiativ til den foreslåtte avtalen, og den blir forhåndsavlyst, vil du kanskje føle deg trist og lei, ettersom motparten ikke vil være sammen med deg. Dette kan være et hint, og bør i så fall tas personlig (i tillegg til at typen du avtalte med neppe er noe å satse på for din del), men det kan også være upersonlig, altså at motparten ikke liker den planlagte aktiviteten, eller at det ikke passer for vedkommende, men at personen ikke tør å innrømme dette.

    Du avlyser
    Er du i motsatte situasjon, og har møtt på noen du enten føler du ikke vil bruke tid på å være sammen med, som kommer med forslag til ting å gjøre som er dårlige eller tidspunktet ikke passer for deg, er det ikke alltid lurt å si dette. Noen ganger kan en hvit løgn være best, selv om den er planlagt. Noen ganger kan det være lurt å gå med på dette, både av respekt for den andre personen (og hans/hennes forslag), for å trekke ut tid (personen vil ikke foreslå noe i ventetiden mellom avtaletidspunkt og avtalt tidspunkt) eller for å opprettholde et overfladisk vennskap.

    Begge avlyser
    Den unike situasjon at begge går inn i en avtale i den visshet at de begge kommer til å avlyse den, er det perfekte utgangspunkt for en forhåndsavlyst avtale. Har man et overfladisk vennskap med noen, for enkelhetens skyld, for å skåne andre eller linkende, er forhåndsavlyst avtale ofte det beste redskap for å forlenge et slikt “vennskap”.

    Bevissthet
    Noen ganger skjer disse tingene ubevisst, og det er i så fall ikke like mye å tenke på. Bevisst er riktignok alltid bedre enn ubevisst. Er man bevisst, vil alt gå bedre for deg, enn om du er ubevisst. Er du bevisst på at den inngåtte avtale vil brytes av den andre, er du fri til å legge halvveise planer for avtaletidspunktet uten å tenke på motparten. Skal du forhåndsavlyse en samtale, er du selvsagt bevisst på det.

    Forresten
    Dette er selvsagt ikke en oppfordring til å lyve til familie og venner for å slippe å være sammen med dem. Dette er destruktivt, og bør aldri gjøres. Denne artikkelen handler om samhandling med “bekjente”, altså folk man har et mer eller mindre uavklart eller fjernt forhold til. Man bør selvsagt aldri ta initiativ til avtaler på grunn av dårlig samvittighet. Jeg synes likevel ikke det er riktig at folk som avlyser avtaler alltid er dårlige folk.

    Ingen kommentarer

    Nei, det der er jenteklær

    11 januar 2009 by Asbjorn, under Folk.

    Jeg er i ferd med å bli rik igjen, og har fått sansen for å kjøpe nye klær. Da dette er et ganske nytt område for meg innser jeg at jeg mangler en del kunnskap og erfaring. Det virker også som at enkelte faktorer gjør innkjøp av klær veldig vanskelig. Spesielt for gutter. Jeg vil, som utenforstående, presentere mitt syn på dette.

    Hvorfor er det 80% jentebutikker?
    Jeg skjønner at jenter liker godt å kjøpe klær og pynte seg, men noen steder har de et helt unaturlig antall butikker å gjøre det i. Jeg var på Sandvika Storsenter her om dagen (Norges største kjøpesenter), og der er nesten 80% av butikkene jentebutikker. Det kan jo neppe kalles hverken naturlig eller bra.

    Til slutt er det bare dårlige klær igjen til oss gutter. Ikke nok med at antall butikker er skjevt fordelt til fordel for jentene, det gjør det også lettere å drive monopol på det lille som er igjen av gutteklær. Som dere kanskje vet, så eier Varner-gruppen Dressmann, Cubus, Carlings, Urban, Bik Bok, Wow, Vivikes, Living Large, Volt og Levi’s Store. Jeg tipper det er lett å bli lurt.

    Hvordan unngår jeg jenteklær?
    Av de få butikkene igjen som selger herreklær, tror du ikke to tredjedeler brukes til å selge jenteklær?
    Enkelte ganger er det umulig å vite hvor i butikken disse er plassert. Noen ganger er de midt mellom alle andre. Og selv om det pleier å være venstre side i butikken som er for menn, så er heller ikke det noe gyllen regel. Det skulle vært en slags form for skilting, elektriske støt, lukt, høyfrekvent lyd eller liknende, for å skille rett fra galt.

    Ikke misforstå. Jeg hadde nok skjønt hvis jeg holdt på å prøve en jentebukse eller slikt, men det er sikkert ille nok å bli ferska av en gjeng shopping-vante jenter når du står godt planta inne i jente-delen av butikken, i god tro. Eller var vi i gutte-avdeligen? Det er nemlig helt normalt at jenter kjøper klær som er laget til gutter, men ikke motsatt. Selv om dette virker åpenbart, gjør det valgmulighetene til oss gutter enda mindre.

    Jeg var en gang med en kamerat da han skulle kjøpe sko. Han fant et par sko, og selvom jeg kan være med på at de kan kalles gråsonesko, så var de da fine sko. Han ble derimot fortalt av betjeningen at de var jentesko. Og ingen gutter vil kjøpe jentesko. Han dro til en annen butikk, og der var de guttesko. De samme skoene altså.

    Hva feiler det de som jobber i klesbutikker?
    Så fort jeg kommer inn i en klesbutikk hiver de som jobber der over deg. Du er deres bytte, og de gir seg ikke. Det skal sies at jeg aldri handler klær når det er fullt av andre folk der.

    Butikkansatt: Hei, bare si ifra hvis det er noe jeg kan hjelpe med.
    Jeg: Jo, takk. Jeg skal si ifra

    Men holder hun seg for seg selv? Neida, hun løper selvsagt etter meg så lenge jeg er i butikken. Og hvis det ikke er forslag til klesplagg jeg bør ha “til den buksa” så er det sleipe samtaler kun rettet inn mot det at jeg skal kjøpe mer klær. Er det flere som jobber i butikken (for eksempel fire personer) så kommer de selvsagt i tur og orden bort, og later som om de ikke har fått med seg at de tidligere ansatte ikke fikk napp.

    En gang sa jeg at “neida, dette her går helt fint, jeg fortsetter å se, også tar JEG kontakt hvis det skulle være noe” Det var det desverre ikke snakk om. Fyren som jobba på butikken ga seg ikke, men kom snikende med flere bukser, så jeg gikk ut i protest.

    Jentene som jobber på klesbutikker er det, foruten tidligere nevnte ting ikke noe galt med. Guttene derimot, er enten en av to typer:

    Den tilsynelatende trendhomofile - Den trendhomofile er enten veldig tynn eller ganske lubben. Han har pynta seg for å dra på jobb, og er mer en villig til å hjelpe, og veldig positiv.

    Verdens kuleste - Verdens kuleste jobber ofte i butikker med overprisede, ganske stygge klær. Den typen klær som koster 2-3000 per plagg og er ødelagt på forhånd (være seg malingsflekker, oppskrapede eller lappede plagg). Og verdens kuleste klesmedarbeider går også i disse klærne. Verdens kuleste bruker minst 3 sleng-ord i hver setning eller prøver konstant på hip ungdomssjargong. Han har ofte stor overkropp, små bein og masse hår på hodet.

    2 kommentarer

    Avslutt samtalen med stil

    7 januar 2009 by Asbjorn, under RoA, Sosiale skills.

    Ikke sjelden finner man seg fanget i samtaler man helst vil ut av. Noen ganger er samtalepartneren dum og ureflektert, ensidig, uinteressant eller langtekkelig. Man vil ut av samtalen, og man vil ut fort. Jeg vil her presentere min trinnvise avslutningsprosess, som ved rett bruk vil kunne avslutte nesten hvilken som helst samtale. Og det med stil.

    “Trinnvis” betyr ikke at ikke trinnene i prosessen vil overlappe hverandre noe. Det er likevel viktig å være bevisst på hvilket stadie man befinner seg i, så man lettere kan tenke strategisk og manøvrere seg i riktig retning.

    Trinn 1: Kroppsspråk
    (forutsetter fysisk samtale (ikke telefonsamtaler og liknende)) Som alle vet, er det 138-og noen prosent av all kommunikasjon som er nonverbal, altså kroppsspråk. Det er derfor viktig å utnytte disse nesten 140 prosentene til det fulle. Et godt kroppsspråk er grunnlaget for all kvalitetskommunikasjon, og enkelte bevegelser taler mer for avslutning enn andre.

  • Hode - Du står sannsynligvis med hodet på skakke, og viser ubevisst interesse for samtalepartneren. Dette er dumt. Hold hodet rett, og haka inn mot halsen. Øyenbrynene kan med hell heves hvis du ser i bakken samtidig. Det kan også være en idé å stadig se på andre ting enn den du snakker med, og da først og fremst ting i det fjerne.
  • Armer - Holder du i papirer eller liknende, kan det være en idé å reorganisere disse. Slår du for eksempel en bunke ark lett i bordet viser du at “joda, dette var en flott historie mister, men det var kanskje ikke det jeg hadde planer om å bruke mandag formiddag på”. Hold armene under alle omstendigheter for deg selv, og nære kroppen. Har du problemer med å holde armene i ro, bør du legge dem på ryggen inntil videre.
  • Bein og overkropp - Stå ikke med beina solid planta i bakken, mens du lener deg mot noe. Dette viser ikke at du vil avslutte, men tvert imot prøver å finne den perfekte stilling, slik at du kan fortsette så lenge som mulig. Beveg deg sakte bort fra den du snakker med. Tar ikke motparten hintet, bør du begynne å vugge litt, og da gjerne mot dit du skal.
  • Trinn 2: Oppsummér
    Ord er lettere å kontrollere, og å være bevisst på. Du bør ved anledning oppsummere samtalen i korte trekk. Understrek også hva dere er blitt enige om i samtalen, og hvordan fremtidsutsiktene er. Har du viktige poeng du må få fram, kan du gå litt i detalj, men ikke overdriv. Jo mer du sier, jo mer kan samtalepartneren finne på å snakke mer om. Dette har et unntak, og dette vil jeg gå mer i dybden på til slutt.

    Trinn 3: Konkludér
    Som kjent fra tekster av alle slag, vil konklusjonen komme til slutt. Samtalepartneren er vant til å avslutte når konklusjonen blir gitt. Har samtalen gitt klarhet omkring en sak? Gjengi i så fall til samtalepartneren hva denne klarheten har gått ut på. Har det ikke kommet fram noen spesiell klarhet, kan man gi sin ikke-kritikkverdige oppfattelse av situasjonen. Det skal altså ikke være mulig å kritisere det du sier.

    Her er noen eksempler:

  • “Ja, men da sier vi det sånn. Også sees vi på onsdag”.
  • “Jo, jeg skjønner godt at det er kjipt at katten din døde. Det positive derimot, er at du fortsatt lever”.
  • “Du har nok rett i at denne typen øgler parrer seg kun med samme type øgler. Måtte du kose deg videre med dette”.
  • De to første eksemplene er godkjente, og vil lettere kunne avslutte samtalen. Nummer tre derimot nærmer seg faresonen. Nedenfor er eksempel på en avslutning som gjør alt riktig, bortsett fra en ting, nemlig at den er for lang. Dette såfremt det ikke er presentert som en herskteknikk (dette kommer jeg tilbake til).

  • “Ja, gamlefar, dette viste seg jo å være enda en av dine triste og langtekkelige historier, som jeg har hørt så mange ganger før. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hverken dine turer til Sverige, om alle bilene du har hatt, eller røverhistorier som overhodet ikke har hverken rot i virkeligheten eller snev av poeng, lærdom, nytte eller ga hverken deg eller meg noe av verdi overhodet. Dette er nok 10 minutter av livet mitt jeg aldri får tilbake. Måtte det gå lang tid til jeg hører noe av dette igjen”.
  • Ikke still spørsmål, kritiser noe som blir sagt, eller kom med lange kommentarer eller analyser.

    Trinn 4: Korte fraser
    Det finnes korte fraser som avslutter bedre enn andre. Disse må akkompagneres med en avledende setning som for eksempel “vi snakkes”. Jeg har hatt god bruk for følgende:

  • Vel vel…
  • Jada, nei, men det
  • Vi får si det sånn
  • Trinn 5: Si du må et sted
    Det kan være meget effektivt å fortelle samtalepartneren at du skal et sted. Dette gjelder riktignok kun under visse kriterier. Du må for det første aldri si hvor du skal hvis dette interesserer samtalepartneren. Da kan det være lurt å si du har dårlig tid. Ikke at du nødvendigvis hadde dårlig tid i utgangspunktet, men fikk dårlig tid etter samtalen.

    Sier du hvor du skal, og ikke har motpartens interesse, kan det være en idé å mumle, hvis du er god til dette. Det kan også være en idé å late som om man ser noen man skal gå sammen med.

    (Trinn 6: )Hvis intet annet fungerer
    Har du brukt alle disse rådene, øvd og stått på, men likevel befinner deg alt for ofte i lite givende samtaler, kan det hende du blir nødt til å bruke hersketeknikker. Jeg har ikke skrevet mye om hersketeknikker enda, men dette kommer. Til nå kan du bruke en velutprøvd overkjøringstaktikk. Denne går ut på å si så mye, så omfattende, gjennomtenkt og konkluderende, at motparten ikke vet hvor eller hvordan han eller hun skal starte. Motparten gir opp, og lar deg være i fred. Refererer til samtalen med “gamlefar”.

    Vel vel, dette var det. Da har jeg gitt deg mine råd. Det var hyggelig å snakke, men nå må jeg på badet og sjekke sveisen.

    3 kommentarer

    Hvordan arrangere fest

    4 januar 2009 by Asbjorn, under Fest, Fin i formen, Sosiale skills.

    Mang en gang kan det være gøy med en fest. Mange ganger kan det være status å invitere til fest hos seg selv. Her er det riktignok en del ting man må passe på, for å ikke tabbe seg ut.

    Først vil jeg gå over en del forutsetninger, altså ting man må ha i boks for å kunne arrangere fest:

  • Festlokale
  • Festlokalet bør ideelt sett ha/være:

  • Stort
  • Mulighet for musikk
  • Mange sitteplasser
  • Nært bakkeplan
  • Unna kjipe naboer
  • Mange rom
  • Det er viktig både å kjenne mange folk kan inviteres, men også å bli likt, slik at folk gidder å komme. Det kan også være lurt å “henge med de kule”. Er man hverken populær, likt eller mye sammen med de kule, bør man kanskje legge festplanene på is.

    Stadier av fest
    Fest er ikke gjort i en fei. Det er visse, til begrenset grad overlappende faser av festing, som må følges (oppfølges).

    1. Lodde stemning - Det er viktig å lodde stemningen for fest på forhånd. Ikke overrask folk med en fest plutselig. Det er viktig å ha folk med seg i en tidlig fase av festplanleggingen. Her er det også en tanke å få med seg eventuelle trekkplastere (kule folk som folk ser opp til, kjendiser, og så videre). Har du ikke folk med deg fra starten har du ingen garanti for at festen blir en suksess. Se forøvrig bunnen, for å se en av mine trekkplaster-invitasjoner.

    2. Planlegging - Ikke legg mye planer alene. Aldri planlegg for eksempel “1930-talls-depresjons-tema-fest hos meg” uten venners aksept. Da blir du sittende alene i de slitte klærne dine. Denne fasen overlapper til en viss grad lodde-fasen. Det er ofte viktig å ha et godt forhold mellom jenter og gutter på fest. Resten av planleggingen bør handle om hvem som skal inviteres, hvordan de skal inviteres, hva som skal spises/drikkes, hva som skal skje, og liknende. Planlegg aldri alene.

    3. Innhandling - Det er ofte lurt å ha noe å by på når du har fest. Folk blir ofte sultne etter flere timers drikking, så er du storkar bør du ha litt mat klart. Om ikke annet, potetgull, salstenger, godteri og liknende. Skal det deles ut alkohol eller alkoholholdig på festen bør dette også handles inn.

    4. Gjennomføring - Som vert er du ansvarlig for en rekke ting. Du skal passe på at:

  • alle som er invitert, og kommer, får komme inn
  • de som ikke kjenner noen blir introdusert for andre
  • folk ikke drar (på byen (se nedenfor))
  • Følgende ting kan være behjelpelige når du vil holde på folk:

  • Plakat på veggen med teksten “Drar du på byen før klokken (fyll inn tid) er du ingen venn av (ditt navn).
  • Gratis alkohol til de som truer med å dra/de du liker best/alle.
  • Trekkplastere. Har du kjendiser, personer folk ser opp til eller aktiviteter, leker og liknende, blir folk værende.
  • Stemning. Skru gjerne opp musikken, og dermed også ofte stemningen, for å holde på folk.
  • 5. Rydding - Det kommer til å se ut som et dødsbo på festplassen dagen etter, så det kan være lurt å fiske etter hjelp allerede på festkvelden. Her er det lurt å gå etter de svakeste i flokken. Bruk retorikk, hersketeknikker og gi dårlig samvittighet for alt det er verdt.

    Nedenfor er en av mine trekkplaster-invitasjoner, nemlig da jeg inviterte Jostein Flo på innflyttingsfest. (Trykk på bildet for full størrelse):

    Jostein kom forresten ikke. Sendte tilogmed ferdig frankert svarkonvolutt. Jeg vil derfor herved anbefale å satse på andre trekkplastre enn Jostein Flo.

    7 kommentarer