Arkiv for mars, 2010
Hvordan klare seg alene på fest hvor du kun kjenner én
12 mars 2010 by Asbjorn, under Fest, Folk, Sosiale skills, Tips.
Ofte kan man (jeg) bli invitert på fester og vorspiel, hvor du ikke kjenner noen. Mange er livredd for idéen (det kan jo ikke bli morsomt, jeg kjenner jo ingen). Hvis man i tillegg velger å være edru kan saken virkelig bli en påkjenning for de fleste. Men, folkens, ikke fortvil: jeg har triksene som får deg i snakk.
Jeg tar her utgangspunkt i at målet vil være å komme i snakk med ukjente:
Det er mye man må tenke på når man skal være alene på fest. Hvor vanskelig oppgave man har foran seg avhenger av flere ting:
Faktorer som påvirker resultatet
Du kan ikke regne med å få mye hjelp av verten. Verten har sitt eget å stri med, og har sannsynligvis flere i samme situasjon. Vennene kan du heller ikke regne med i stor grad, med mindre de er kvalitetsfolk, og er interessert i å møte nye folk. De fleste er enten ikke spesielt interesserte, eller tør ikke å ta kontakt. Det er ikke mye gratis å få her heller.
Kvaliteten på gjestene spiller også inn. Noen fester er innesluttede gjenger med eget språk, og er umulig å bli en del av på tre timer. Og noen er neppe verdt det. Da er det bare å gå. Dette punktet vet du riktignok ikke noe om før alle gjestene har kommet.
Til slutt står og faller det på deg selv. Din egen innsats er ofte helt avgjørende for om du skal overleve. Det er selvsagt mange ting du kan gjøre for å øke din egne sjanser. Jeg skal prøve å gå kronologisk og punktvis til verks:
1. Ankomst - Ankomsten avhenger av dine allerede opparbeidede egenskaper. Jo bedre du er, jo senere kan du komme. Absolutte nybegynnere bør komme veldig tidlig, når det er maks 4-5 stykker, så man kan godsnakke med de nærmeste (mest innpåslitne (de kom tross alt først)) gjestene før det kommer flere. Jo flere som kommer, jo flere kjentfolk for de som allerede er der, vil det være.
2. Base - Det er også ekstremt viktig å få et godt utgangspunkt i lokalet. Dette oppnår du automatisk hvis du kommer først. Da blir gjestene som kommer sent nødt til å posisjonere seg nærmere utgangen av lokalet. Utgangen av lokalet er et dårlig utgangspunkt hvis man er alene. Det er derfor veldig viktig å skaffe seg en plass som er mest mulig sentral.
Fra basen kan du jobbe deg utover. Det er mye lettere å jobbe utover fra midten enn det er fra siden. I basen er det viktig med en eller to personer du kan falle tilbake på. Disse kan du droppe hvis du finner mer interessante mennesker andre steder på festen. Se forøvrig punkt #9 i Vær populær!
3. Felleskapsbygging - Det viktigste i en slik festlig sammenheng er å ha (få) noe felles med de andre. Det finnes en enkel, men utfordrende måte å gjøre dette på:
Steg 1: Gjøre seg merket
Det er mange måter å gjøre seg merket på. Et eksempel kan være å ta med noe på festen, som ingen andre har tatt med, gjerne akkompagnert med en historie. Skal du gjøre deg bemerket kan du ikke prøve deg fram, da må du gå rett inn i det, og fullføre uten tanke på resultatene.
Mange triks er veldig enkle. Man kan si noe dumt, synge høyest, eller vise fram festtriks. Sliter du med å gjøre deg bemerket, kan du ta et tryllekurs eller lese “The Game”.
Steg 2: Komme i snakk
Når andre har funnet ut at du også er med på festen, er det lettere å komme i snakk med folk. Det er sannsynligvis lettere for de andre å starte en samtale med: “For et flott festtriks, den robotdansen du tok på stuebordet”, enn det hadde vært hvis du hadde sittet og sett ut i lufta.
Kunsten å kunne komme i snakk med folk er, som med mange andre kunster, en kunst som kan læres. Dette tar selvsagt tid å gå i dybden i, men man kommer langt med kun et par enkle triks.
1. Overfladiske intervju-samtaler - Det første trikset du bør prøve er de klassiske overfladiske intervjusamtalene. Her gjelder det å tyne ut informasjon av motparten, bare for å få personen til å snakke. Når personen har sagt noe, kan du for eksempel benytte deg av story topping eller dreie samtalen inn på noe du er god på. Eksempler på dette:
“Jasså, så du jobber sammen med (verten)?”
“Så, du går på skole med alle de andre her, eller?”
2. Finte seg inn i andres samtaler - Andre samtaler er i gang rundt deg, og det kan være en idé å prøve å finte seg inn i disse. Men her er det viktig å være forsiktig. Har du en god historie på lur, kan det være en idé å fortelle denne. Dette er trolig den vanskeligste måten å komme i snakk med folk. Her er det viktig å ha noe å komme med
Kommer man inn i en samtale er det viktig å spille med. Ikke kritisér unødvendig mye.
Folk du skal holde deg unna i starten
Folk du bør satse på
Til slutt har jeg laget en kjekk sjekkliste, som referanse. Bruk disse punktene for å evaluere din egen innsats og/eller resultat.
Tegn på at du mislykkes
Du ser ut i lufta, og på ting i rommet
Du beveger deg til musikken uten å like den
Du sender meldinger
Verten kommer bort og spør om du har det bra
Du ser ryggene til folk
Tegn på at du lykkes
Folk kan navnet ditt
Du blir spurt om din mening angående noe
Du har på deg andre klær enn da du kom
Lykke til.
Takk til Håvard Haraldsen og Terje Solberg for viktige bidrag
3 kommentarer
Den internasjonale students hjemkomst
3 mars 2010 by Terje, under Terje, Tips.
Etter å selv ha kommet hjem fra utenlandsopphold, var jeg veldig fornøyd, og klar for å spre det gode ordet. Med visse unntak var jeg klar for å anbefale alle å studere i utlandet*. Det virket også som om svært mange på mitt universitet var motiverte for utenlandsstudier, men statistikken viste at alt for få faktisk søkte. Kunne det skyldes universitetets manglende tilrettelegging for utenlandsstudier? Nei, det var lagt ut en del informasjon om forberedelse , og om å studere i utlandet. Det var åpenbart ikke der problemet lå. Jeg ble sjokkert da jeg fant ut det virkelige problemet. Det var ingen guide for den internasjonale studenten etter hjemkomsten til Norge! Hvordan var det mulig? Ikke rart folk ikke søkte! Jeg ble nødt til å ta en for laget, og konstruere en egen guide for den hjemkomne student.
Etter hjemkomst vil den internasjonale studenten bli tatt imot som en helt, både av familie og venner. Men det dabber fort av. Etter noen uker/måneder er man den samme gamle typen igjen. Hvorfor skulle man så dra på utenlandsopphold, dersom man bare får et par ukers popularitet? Skulle det ikke være mulig å få denne heltestatusen til å vare? Gjennom å konsekvent spille på din internasjonale ”erfaring”, er det ikke bare mulig – det skulle være en enkel sak. Her er en punktvis gjennomgang av hvordan du skal spille kortene dine for å ri på bølgen som internasjonal student lengst mulig.
1. Det første du må notere deg er at du konsekvent bør holde deg til engelsk. Skriv på engelsk når du er på facebook, og prøv å snakke engelsk så mye som mulig med dine norske venner. Et eksempel fra facebook: Jente1: ”Terje, hva skal du i dag?” Terje:”I beg your pardon, could you presumably speak English so my international friends can understand you as well? That would be rather amusing”; skal du snakke norsk i det hele tatt bør du ha en engelsk aksent over det. Lat gjerne som om du ikke husker det norske språket.
2. Alltid vri samtalen inn på utenlandsoppholdet. Eksempel: Jente2: ”Jeg liker mat” Terje: ”Ja du skulle sett hva de spiste i Vietnam/Indonesia, de hadde jo nesten ikke mat der, det er faktisk sykt hvor bra vi har det i Norge, du er en dårlig type som kaster maten din etc. ” (Igjen, snakk gjerne på engelsk.)
3. Som du ser ved forrige punkt, er det også viktig å være moralsk dømmende mot folk som ikke har vært i utlandet. – ”Hadde du bare studert i utlandet, så hadde du visst _______, men siden du ikke har vært der klarer du tydeligvis ikke å sette deg inn i _______, og du er en dårlig type.”
4. Dersom du har oppnådd gode resultater på skolen i utlandet, gjelder det å vise det til alle. Skulle du hypotetisk sett ha fått en A med kommentaren ”a thoughtprovoking essay” på en oppgave du har skrevet, gjelder det å kopiere opp så mange eksemplarer av denne som mulig. På denne måten kan den alltid ”tilfeldigvis” ligge nesten overalt, og du kan forklare at joda, de regnet meg for å være et geni i Asia.
5. Sett deg selv i samme bås som historiske personligheter og viktige personer som har studert i utlandet. ” Obama gikk på skole i Indonesia. Ho Chi Minh studerte jo i Frankrike. Selv har jeg studert i Singapore. Så vi er en bra gjeng.” Samtidig kan du prøve å sette personer som ikke har vært i utlandet i en kjipere bås: ”Du har ikke vært ute å studert, nei? Jeg kjente en bonde en gang jeg, og han hadde heller ikke vært ute og studert. Han plukket en del poteter da, det skal han ha.”
6. For studenten som har hatt det dritkjipt i utlandet - det finnes fremdeles håp: ingen kan verifisere historiene dine. Er det eneste bekjentskapet du har stiftet en finsk gutt som ligner på Harry Potter? Har du sittet å skypet med folk hjemmefra mer enn du har snakket med folk i utlandet? Javel, da er det om å gjøre å finne på en interessant historie. Hypotetisk sett kan du ha hatt det dritkjipt og sittet på rommet ditt hele oppholdet, men uttad har du kanskje vært og reist i jungelen eller klatret på et av Indonesias høyeste fjell. Man kan finne mange bra historier på internett, for eksempel ved å gå inn på andres reiseblogger. Med photoshop kan man også klippe seg selv inn i bilder.
7. Til folk du ikke ser fullt så ofte, kan du til å med late som du fortsatt er ute og reiser. Dersom du ikke snakker med noen kan du late som det hele tiden. I så fall må du prøve å gjemme deg, så folk ikke oppdager at du er tilbake.
Det var det. Nå er vel tvilen om utenlandsstudiene borte, tenker jeg. Husk imidlertid på at selv om dette av mange** regnes som den perfekte guiden til hjemkomsten av den internasjonale studenten, bør man ta enkelte av punktene med en klype salt. Det er ikke alt man kan lære gjennom å lese, selvom jeg kanskje har dekket de viktigste 95 %. Lykke til med utenlandsstudier, og gled deg til du kommer hjem!
* - Ikke folk som ikke kan engelsk – Sorry Truls!
** - Lillebroren min på 10 år var hvertfall enig