Nyeste innlegg
Nå som alle har ferie og sola har kommet, er det viktig å terpe på hvordan man oppfører seg utendørs. Jeg tenker ikke på skriking og roping om natta, men om intervallsoling.
Ikke alle vet hva intervallsoling er. Noen har hørt om begrepet, men sliter med å fininstille intervallene. Men slapp av, jeg vil gi deg alt du trenger av råd.
Når det kommer til soling, vil mange sverge til solkremen. Solkremen er desverre fulle av både kjemikalier og hormonforstyrrende stoffer, og truer havets økosystem. Havets økosystem skal vi selvsagt ikke tulle for mye med, for plutselig vil havet opp på land hos oss, og vi vil tross alt være i fred. Solkrem er altså ikke aktuelt.
Det grunnleggende
Intervallsoling består som du kanskje har resonnert deg fram til, ganske enkelt soling i intervaller. Disse intervallene skal være relativt korte (avhengig av vær, tid på døgnet og liknende), og etterfølges av en periode hvile (jeg har her tatt utgangspunkt i at man vil sole seg både foran og bak).
Dette er et eksempel på hvordan man ikke skal gjøre det. Joda, sant nok, her er det hvile, men hvilen kommer alt for seint, og intervallene er for lange. Resultatet blir en solbrent kropp.
Dette er et eksempel på perfekt* intervallsoling. Kroppen får i hvileperioden tid til å komme seg, og utvikle fargen på huden som beskytter kroppen mot nevnte soling.
Lengden på intervallene
Lengden på intervallene kan variere fra ti minutter til fire timer, avhengig av følgende faktorer:
Fargen på huden ved solstart
Mengde olivenolje, (salt)vann og liknende du smører deg inn med
Tid på døgnet
Vær
Disse faktorene vil påvirke intervall-lengdene på ulik måte:
Hvis fargen på huden din er lys (eller i noens tilfelle hvit), bør du være særs forsiktig. Korte intervaller er anbefalt.
Hvis du smører deg inn med olivenolje, fordi noen har fortalt deg at du blir “brunere” av dette, vil du måtte kutte ned drastisk på intervallene. Oljen reflekterer solstrålene over alt, og skaper trøbbel for intervall-opplegget mitt.
Den beste sola får du fra klokken 12-14. I dette tidsrommet bør intervallene være korte. Etter 16 kan intervallene ofte overskride en time.
Hvis været er “fint”, og det ikke er skyer på himmelen, vil sola slippe lettere til. Intervallene må altså kortes ned.
* - Lengden på intervallene må selvsagt justeres nøye, med hensyn på faktorer som nevnt over.
Lykke til.
OBS: Med forbehold om at dette ikke fungerer
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
Et viktig, men desverre oversett sosialt fenomen er konseptet (muntlig) resirkulering. Det finnes to typer resirkulering:
Momentan muntlig resirkulering
Muntlig resirkulering over tid
Jeg vil forklare forskjellen mellom disse typene resirkulering litt senere. Først vil jeg forklare hva resirkulering er. Et godt eksempel vil være resirkulering av vitser eller historier:
Når enkelte (personer eller grupper) har funnet en vits eller historie de får god tilbakemelding på, slår de seg til ro med denne, og bruker den som en slags signaturvits (en vits de vil bruke til flest mulige anledinger). Det er nettopp denne gjenbruken som står sentralt i resirkuleringen. I stedet for å finne på noe nytt, vil man bare fortsette i samme leia med den samme gamle vitsen. Denne vitsen vil, uten unntak tape seg over tid (med et viktig unntak som blir forklart senere). Det samme gjelder nesten alle andre ting, men for eksempel papir: Første gangen du bruker papiret er det i form av et hvitt, ubrukt ark. Neste gang vil det komme igjen i en (riktignok brukbar, men) dårligere variant, for eksempel som papp. Senere vil den igjen dukke opp, som innpakningspapir, dopapir og liknende.
Poenget her er klart: Det vil tape seg. Grunnen til at man resirkulerer papir, er at man fortsatt kan ha nytte av det, til fullt brukbare produkter av lavere rang. Grunnen til at man resirkulerer vitser og historier er desverre kun grunnet i latskap og egengevinst.
Så til de to typene resirkulering:
Momentan muntlig resirkulering
“Momentan” resirkulering er resirkulering som skjer med en gang. I samtale med to eller fler, vil man ofte komme over morsomme vitser og historier. Den eller disse først blir fortalt av en person, for så å (etter en liten endring, umiddelbart bli) gjenfortalt av en annen person. Det at vitsen allerede er fortalt vil ikke legge noe demper på stemningen, men snarere gjøre stemningen enda bedre. Dette kan fortsette til noen måtte finne på noe annet å snakke om, og publikum vil ikke uten videre registrere hva som har skjedd. Det er vanskelig å finne noe godt eksempel på slik resirkulering, men følg med på samtalen neste gang du er i lystig lag, og du blir overrasket over i hvilken grad ting som blir fortalt ikke har noe nytt over seg, men snarere er en omformulert versjon av en tidligere fortelling.
Muntlig resirkulering over tid
Resirkulering over tid er historier man på grunn av latskap eller vane fortsetter å fortelle, helt til man til slutt klarer å bryte ut av trenden ved å finne på noe nytt. Disse historiene kjennetegnes ofte ved at de er nyskapende og slår godt ann første gang de blir fortalt. Det er lettere å oppdage resirkulering over tid, da du lettere kan analysere situasjonen over tid, enn på kort tid, i lystig lag.
Her prøver jeg å vise uttellingen (i respons) til første, andre, tredje og fjerde gangen en historie, på generelt grunnlag, blir fortalt:
Som man tydelig ser, vil responsen falle for hver gang historien blir fortalt (altså til samme publikum).
Så kan man spørre seg: Er resirkulering derfor feil? Både ja og nei:
Ja, fordi resirkulering hindrer fremskritt, og nyskapning, men også
nei, fordi resirkulering ofte kan være et viktig hjelpemiddel for å holde kvaliteten på et visst nivå inntil noe nytt kommer opp. Bruk derfor muntlig resirkulering med måte.
OBS: Resirkuleringen kan i seg selv bli en historie. Den kan da, hvis den blir gjort på riktig måte, kunne holde responsen oppe over lenger tid. Dette krever riktignok trening. Den utrente resirkulatør derimot, bør vokte seg.
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
Jeg har bestemt meg for å begynne å presentere deler av mitt livssyn. I dag: alt går i bølger.
Du har kanskje tenkt over hvordan ting kommer og går. Som lysten på mat, for eksempel. Noen ganger har du veldig lyst på mat, andre ganger ikke. Dette kommer selvsagt ikke som noe sjokk. Matlysten går i bølger. Noen ganger er man på topp (”nå kunne jeg drept for en … (laksemiddag)”) eller en bunn (”jeg er veldig mett”). Ja, du skjønner.
Så la oss starte. Jeg vil fortsette å bruke matlyst-eksempelet.
Matlysten stiger jevnt og trutt i løpet av dagen, og når et lite høydepunkt rett før lunsj. Du spiser, og blir merkbart mindre sulten. Utover ettermiddagen blir du mer sulten igjen, hvilket når et høydepunkt ved middag. Du får spist helt til du blir avbrutt av en telefonselger, men fortsetter å spise igjen kort etter. Du har spist mye til middag, og matlysten er nesten borte.
Disse bølgene jeg snakker om er flere, og kan kombineres. De henger også ofte i stor grad sammen, og kan påvirke hverandre.
Er man sulten har man ofte lite mat i magen. I motsatt tilfelle er man sjelden spesielt sulten. Det vil her være naturlig å legge inn en “innhold i magen”-bølge i diagrammet som sier hvor mye det er i magen:
Disse to bølgene avhenger sterkt av hverandre. Du bruker i dette tilfellet en del tid på å spise lunchen, så mageinnholdet stiger sakte men sikkert. Ved middagen er det andre boller. Da spiser du kjempefort, og magen fylles hurtig opp. Du blir fort mett. Du blir avbrutt av telefonselgeren, men har med deg litt mat bort til telefonen. Middagen fortsetter straks.
Du har desverre glemt å lese hvordan du skal forsyne deg under middagen, og tar for mye. Du har ikke lyst på mer mat.
Jeg vil nå innføre enda en bølge. Nemlig humør. Denne bølgen kan variere veldig fra person til person, men dette er fortsatt kun et eksempel:
Du blir i dårligere humør midt på dagen, etter hvert som du blir mer sulten. Humøret kommer seg når du har fått i deg lunchen. Utover dagen blir du for eksempel sliten og lei, og humøret synker. Det stiger litt igjen rett før midagen, ettersom du gleder deg til å spise. Så ringer det i telefonen, og du blir forbanna. Du har heldigvis lært deg triksene for hvordan man avslutter samtalen med stil, så den er fort over. Du er fortsatt sint. Dårligst humør så langt i dag. Telefonsamtalen er riktignok fort glemt, og humøret stiger. Du har som sagt tatt for mye mat og spist fort, og du går over grensa for hva magen kan ta imot. Du blir kjempemett, og humøret går litt ned, men jevner seg ut. Når kan kvelden begynne.
FAQ
Nå sitter du igjen med en del spørsmål, og jeg er mer enn klar for å svare.
Spørsmål 1:
-Hvordan kan jeg påvirke mine bølger? Jeg er student, og kunne spesielt tenke meg å manipulere min lese-bølge.
Svar 1:
Forskjellige bølger kan påvirkes på forskjellige måter. Noen bølger kan ikke påvirkes (natt/dag, skuddår, andre folks bursdager, naturkatastrofer). Andre bølger er det lettere å påvirke (forekomsten av mat i kjøleskapet, humør hos andre, sult).
Du nevner din lese-bølge, og jeg regner derfor med at du mener lysten til å lese. Jeg har selv hatt utfordringer med dette, og funnet flere gode løsninger.
1. Ikke spis for mye - Jeg har selv problemer med å konsentrere meg når jeg er kjempemett. Prøv å ro ned matinntaket.
2. Yerba Maté - En Yerba om dagen er godt for resten av dagen. Selv om du har spist mye, kan du komme inn i lese-sonen med en sterk kopp te. Og neida, det er ikke det samme å drikke lure-te, i 3-grams poser. Det smaker sukker, og det er vel og bra, men det er ikke noe lesetips.
3. Prøv Terjes lesetips- Terjes lesetips er akkurat det: Terjes. Men de kan likevel fungere.
Prøv deg fram. Kanskje dine bølger funker annerledes enn mine. Man vet aldri.
Merk hvordan to kopper yerba presser deg opp over lesesonen, hvor du oppnår effektiv lesing. Legg også merke til hvor langt unna du ligger lesesonen i utgangspunktet.
Merk: 3 kopper yerba er ikke er noe magisk nummer på antall kopper te. Enhver idiot skjønner at dette selvsagt kommer ann på størrelse på kopp, styrke på teen og tidsrom mellom koppene.
Men for all del, ikke overdriv. Tar du enda en yerba i håp om å få enda mer effektiv lesing blir du straffet. Da havner du inne i trøbbelsonen, hvor koffeinet gjør deg stressa, og ute av stand til å lese og tenke godt. Vær varsom. Har du ikke respekt for yerbaen, har ikke den respekt for deg.
Spørsmål 2:
-Hvorfor er været dårlig? Skal det ikke bli vår? Hva kan jeg gjøre for å gjøre været bedre?
Svar 2:
Været går som du kanskje allerede har gjettet i bølger. Det kan være fristende å sutre og klage, men så lenge ingen ødelegger bølgetrenden vil det etterhvert bli vår (legg merke til at det her kun er snakk om et tilfelle av klaging). Selv om det har vært bra vær tidligere, så må det bli litt dårligere før det kan bli enda bedre. Sånn er det selvsagt med mye.
Så til spørsmålet ditt angående hvordan man får været bedre. Jeg har lenge ment, og vil fortsette å mene at for å få været slik du vil ha det, må du la været tilpasse seg deg, IKKE motsatt. Hvis du går ute og venter på vår i boblejakke, vil været tenke at du vil ha det kaldt. Du går jo i boblejakke. Hvis alle går med boblejakke har ikke været noe incentiv til å bli varmere, så det vil fortsette å bli kaldt. Dette gjelder selvsagt også støvler, vindjakker og regnjakker. Med andre ord:
Skal du ha “bra vær” (sol, varmt, tørt), bør du gå i tynne, lette klær, som ikke gir noen antyding til videre kaldt og vått vær. Dette er vanskelig å vise grafisk, men du bør gi det et forsøk. For min del går jeg i en tynn vårjakke nå. Det er litt kaldt i starten, men det kommer til å være verdt det.
Still gjerne flere spørsmål i kommentarfeltet
Det beste du har lest, sier du?
Del denne flotte artikkelen på facebook
Ingenting gir mere glede her i verden enn å være populær. Veldig populær. Jo flere som kjenner deg, og liker deg, jo bedre er det. Men hvordan bli populær? Eller, hvordan bli populær nok? Du er åpenbart ikke populær nok, og har en jobb å gjøre. Og nok en gang, her er tipsene:
1. Hils på alt og alle. Snakk høyt. Vis at du er der, og at du er best. Story top der du kan.
2. Du må ha mainstreame (vanlige) meninger. Det kan være en idé å stjele idéer fra skoleflinke / mindre populære. Det er viktig å gi inntrykk av at dette er dine idéer / verdier, og at du var først ute med dem.
3. Vær god i sport eller liknende aktiviteter det er populært annerkjent å være god i. Bruk en hver anledning til å framheve dette. Er du ikke god i sport, bør du ihvertfall gi intrykk at du er det, eller i det minste meget interessert.
4.Når du stiger i popularitetsgradene vil du oppleve å være på forskjellige popularitetsnivåer. Har du kommet på et høyere nivå enn tidligere, bør du ikke være sammen med folk på et lavere nivå. Disse fungerer kun som et springbrett. Unntaket er hvis du kan utnytte dem til egen vinning.
5. Lite er mer effektivt enn humor for å få folk til å like deg. Prøv derfor å være morsom hele tiden. Du kommer neppe til å slå an med en gang, men det er mye nyttig trening i å øve. Vennene som hører de første vitsene vil kanskje ikke synes du er spesielt morsom, men disse skal likevel dumpes når du blir mer populær. De er som sagt kun springbrett.
6. Se ned på, og utnytt mindre populære. Det kan være fordelaktig å ha en venn du konstant kan kritisere, men som likevel til en hver tid er trofast fordi han/hun får være med deg. Denne personen kan du bruke for å hevde deg selv. Denne personen kan godt byttes ut ved anledning, hvis han/hun ligger for langt bak deg i gradene.
7. Gi bare smakebiter av deg selv. Ikke la folk finne ut hvem du egentlig er (var). Ikke la for mange bli godt kjent med deg, men gi dem små gevinster langs veien, så de blir mer interessert i å være sammen med deg.
8. Ha overlegen tro på egne evner, og innse aldri et tap. Godta kun suksess. Har du tapt, bør du prøve å dekke over tapet. Det kan om nødvendig også være aktuelt å skylde på andre. Vri alt negativt om til noe positivt. Husk at venner kan svikte deg, og røpe dine dårlige sider. Vær på vakt.
9. Slå deg aldri til ro på et popularitetsnivå. Husk at du alltid kan bli mer annerkjent og populær. Du bør aldri slå deg til ro, men tvert imot fortsette i søken mot den ypperste popularitet.
10. Følg med på andre populære folk og gjør som dem. Det er en grunn til at de har blitt populære.
Jeg håper du med dette har fått en del verdifulle råd i søken mot det ypperste man kan oppleve som menneske. Lykke til.
Takk til Terje Solberg for viktige bidrag
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Har du merket at hver gang du forteller en historie, så er det noen som har opplevd noe bedre? Noe som var ennå større, tyngre, varte lenger og lagde mer kvalme? Og du, som i utgangspunktet hadde en god historie å fortelle, som du var kjempefornøyd med (og som ikke minst var sann), framstår som en taper. Det er et konsept du tydeligvis ikke mestrer, nemlig story topping.
Story topping er kunsten å kunne toppe enhver historie. Det vil si å gjenfortelle historien, gjøre den til sin egen, bare at den er bedre enn den forrige. Det kan være noe du har opplevd, men dette er ikke et krav. Det eneste kravet er at den skal være bedre og mer imponerende.
Story topping FAQ:
- Men er dette moralsk forsvarlig? Lyve for å ødelegge andre historier?
Åja, du vil tape? Det er en kynisk verden, min venn, og du må hevde deg. Det nytter ikke å sitte og nikke. Skal du opp og fram må du vinne. Overkjøre andre. Har du gitt opp?
- Jeg har aldri story toppa noen. Hvordan starter jeg?
Du må bli mer oppmerksom når det fortelles historier. Noen historier er bare løgn skapt for å skape interesse og popularitet. Andre historier også løgn, skapt for å story toppe. Sistnevnte skal bli dine historier. Vær alltid på jakt. Kan du relatere historien som blir fortalt til noe du har opplevd (eller noe du kan overbevise de andre om at du har opplevd) så er du på god vei. Bruk mål på lengder, tid, temperaturer og liknende, og doble dem. Har faren til kompisen din stått ute i 25 minus, så kan du ta deg en god *** på at onkelen din på søttitallet hang bakpå et russisk godstog etter en arm i 35 minus og hagl. Han ble til og med blind av hendelsen, og har aldri vært den samme siden.
- De andre tror ikke på meg. Jeg har mistet all troverdighet
Ingen påsto at du var god. Dette er som med alt annet en kunst som må læres. Et tips kunne være å begrense seg. Dette er riktignok ikke noe idé i lengden. Et bedre tips vil være å se ann publikumet. Dumme, uoppmerksomme folk er de beste å starte med. De er også lettest å imponere. De som begynner å stille spørsmål er for viderekommende.
- Jeg har ikke opplevd så mye som de andre. Jeg vil aldri kunne hevde meg
Det høres ut som om du har gitt opp allerede. Lyv! Det er ingen som kommer til å huske selve historien i ettertid, og er publikum dumme nok, så går det bra. Ha troa på deg selv.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Alle personer med en anelse sosiale antenner har kommet over problemet: Hilse eller ikke?
Jeg tenker ikke på åpenbare situasjoner som når kompisen som var bortreist i to og et halvt år kommer tilbake, og du står på flyplassen med flagg og kake. Jeg tenker på mer hverdagslige anledninger. Det kan ofte være vanskelig å vite hvor man har folk, og derfor vanskelig å vite om man skal hilse. Jeg vil ha noen forutsetninger klare før vi fortsetter:
Forutsetninger
- Du må ha hilst på personen før - det er sikkert mulig å hilse seg fram til et bekjentskap eller en ny venn, men dette er ikke temaet her. Personen må ha blitt hilst på før. Dere må ha vært på samme plass minst én gang (om enn virtuelt).
- Begge personene må ha vært klar over at det var en hilsen - det skal presiseres at man ikke i denne sammenheng kan ta stilling til hilsener som har skjedd hvor den andre personen har hatt forskjellige grader av bevisstløshet eller illebefinnende. Det holder for eksempel ikke at “hun var på samme fest som deg, og du synes hun var pen” (dere har altså ikke hilst).
- Graden av hilsning er avhengig av relasjonen til personen - man hilser ikke på fremmede. Graden av hilsning må avhenge av hvilket bånd/relasjon du har til personen. Hilser du uavhengig av menneskelige relasjoner er du et avvik, og ikke målgruppen.
Her er det vanskelig å gå systematisk til verks, så jeg skal ta for meg en del scenarioer.
Kun en mulighet
Hvis man møter en person for eksempel på fest hos en venn, har man nøyaktig en sjanse å hilse på personen når man møter han/henne igjen. Har dere hilst ved et par anledninger, men så stoppet kan dere ikke ta opp tråden igjen. Det finnes selvsagt unntak, nemlig hvis du møter på personen sammen med tidligere nevnte venn. Gjør du det, kan du ta opp tråden igjen. Dette innebærer selvsagt hilsing når dere igjen møtes.
Du blir hilst på
Hvis du blir hilst på (om enn halvhjertet) må du handle fort. Vil du fortsette å hilse på personen, er det veldig viktig å hilse tilbake. Hilser du ikke tilbake, vil personen ikke hilse på deg på nytt (som nevnt før). Vil du ikke hilse, bør du ikke gjøre noen ting.
Hvordan går man fram?
- Interessert
Er du interessert i kontakt, og skal hilse, er det flere måter som er bedre enn andre. Det viktigste er selvsagt at du gjør det klart og tydelig at du hilser. Pass også på å få oppmerksomheten til motparten. La personen vite at du er der, og ikke minst: at du vet at personen er der. Er du uklar på dette punktet vil du mislykkes. Folk som er dårlige på kroppspråk eller ser/hører dårlig kan få inntrykk at du ikke vil hilse. Da er slaget tapt.
- Ikke interessert
Er du ikke interessert i kontakt bør du gå mer eller mindre systematisk til verks. Det er selvsagt ikke noe poeng for deg å være idiot, så det hjelper ikke å skjelle ut personen uten grunn. Oppfør deg heller bra men avvisende.
Det første du må tenke på er selvsagt kroppspråket. Pass på å ha nok å gjøre i det du går forbi/møter personen. Holder du deg unna øyekontakt er mye av jobben gjort. Jo flere andre du måtte hilse på eller snakke med i samme anledning forsterker sjansene dine for å slippe å hilse neste gang. En klassiker er å ta opp mobilen i det du går forbi personen, men viderekommende bør klare seg uten.
Farer ved å hilse på folk du ikke kjenner godt nok
Det er i utgangspunktet ikke noe galt med å hilse på folk du har møtt, men ikke kjenner. Problemet er stort sett at du ikke har tro på deg selv, og ikke tør. Eller at du tør for mye, og folk tror du er en gjøk, som hilser på alt og alle.
Grad av hilsener
Det er selvsagt forskjell på hvordan man hilser. Dette er selvsagt situasjonsbestemt. Man spiser ikke havregrøt på nachspiel eller røkelaks til frokost. Det samme gjelder hilsener.
- Små, lette hilsener
Er du ute etter en lett løsning, og ikke klar for å risikere det helt store, bør du satse på disse. Eksempler er små nikk med nakken, heving av øyenbrynene og så videre. Her har du sjansen til å hilse uten å bli oppdaget, altså å trekke seg i siste liten. Dette betyr selvsagt også at hilsenen ikke vil få samme gjennomslagskraft.
- Medium-hilsener
Har du hilst før, og er sikker både på deg selv og personen som skal hilses på, bør du gå for en medium-variant. Dette kan variere fra hånd-gester (arm i lufta, lett peking på personen, vinking og liknende) eller tilrop og muntlige hilsener (”Hei, hvordan er formen”, “Jasså, seint ute?” og så videre). Ikke overdriv eller bli veldig fysisk, da dette kan feiltolkes.
- Tunge hilsener
Dette er hilsener i Chariots of fire-stil (hør et minutt ut i sangen, så skjønner du tegninga). Her er det sakk om mer enn udefinerte bekjentskaper. Disse brukes i “kompisen kommer hjem etter to år”-anledninger og liknende. Dette er ikke noe man gjør med ukjente.
Onde sirkler
Er man ofte på steder med mye folk har man ofte en tendens til å hilse flere ganger på samme personene. Noen ganger kan dette bli en tung belastning å bære, spesielt når du ikke kjenner personen godt nok til å gå forbi i all stillhet, og hverken har planer eller særlige framtidsutsikter om/ved å gjøre det. Da kan det være lurt å ta bevisste grep. Personlig har jeg kommet godt ut av “Dette er vel ca. 10. gangen i dag vi hilser. Dette er vel neppe siste gangen vi ser hverandre i dag, så jeg ser ingen grunn til å fortsette å hilse på hverandre”. Dette funker kanskje ikke like godt for deg, så det kan være lurt å finne sin egen ting.
Snakkes!
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
Veldig mange drar ut på byen i helgene, og dette fører ofte til at de danser. Mange av disse kan ikke danse. Alle som noen gang har vært edru på fest vet dette. Så hva gjør jeg? Jo, jeg viser deg en del danser du kan slå an med på byen. Alle dansene er gradert med vanskelighetsgrad 1-3, samt hvem man kan regne med å imponere. For det er selvsagt poenget. Å imponere.
The sprinkler (1)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Hvordan?
Du holder den ene hånden ved/foran hodet, mens den andre holdes rett ut fram eller til siden. Beveg så armen som holdes rett ut mot den andre, og “slå” den andre et “hakk” tilbake, så man snur seg såvidt rundt sin egen akse. Gjenta.
Hvem kan imponeres?
Her er det ingen spesifikke grupper som imponeres. Den kan likevel slå an ganske kraftig på dansegulvet.
The bus driver (2)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Hvordan?
The bus driver går ut på å simulere en bussjåfør. Start gjerne med litt styring med rattet. Beveg hånden i en bue med toppunkt på midten, fram og tilbake. Når du føler du har kjørt nok, er det på tide å stoppe, og ta på passasjerer. Du signaliserer at du stopper ved å holde den andre hånden rett foran deg, med håndflaten fram. Du har forresten sluttet å svinge med den første hånden. Den første hånden skal nå nemlig vinke folk inn fra høyre side. Repeter fra starten igjen.
Denne dansen kan med hell utvides til f.eks. stoppe på rødt lys, gire, sjekke speil eller bremse brått. Noen har kanskje også glemt månedskort? Vær kreativ.
Hvem kan imponeres?
Alle som ikke har sett the bus driver før vil imponeres. Denne gjøres helst alene
Robotdansen (3)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Hvordan?
Robotdansen går ut på å late som om du er robot. Jada, det stemmer. Vær stiv som en stokk, og beveg kun to og to, eller et ledd i kroppen om gangen. Viktige ledd er hoftene/ryggen fram og tilbake, eller rundt aksen, og skuldre, albuer og håndledd. Hvis du klarer å gå bortover bakken uten å løfte føttene er dette også et pluss.
Krydre dansen ved å stå helt i ro og bare beveg håndleddene, eller ha albuene rett ut, mens underarmene henger ned. Strekk så ut den ene armen, og la den andre armen gå samme vei. Lag en bue tilbake med armene.
Hvem kan imponeres?
Det er viktig å skille mellom en god og en dårlig robotdans. En dårlig robotdans imponerer ingen. Er du god derimot, kan du imponere nesten alle. Det skal riktignok sies at folk som er bedugga liker robotdansen godt selv om den er dårlig utført. Øv og øv, og du vil vinne massene. Robotdansen er ikke egnet til tette lokaler, da du trenger armplass.
Gressklippern (1/3)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Om du kjører vanlig gressklipper med motor, er dette en smal sak. Du trekker opp gressklipperen og holder i det usynlige håndtaket med begge hendene. Hold hendene foran deg mens du beveger deg rett framover, eller i store svinger på dansegulvet.
Gressklipperen kan utvides veldig. Det finnes flere typer gressklippere, f.eks. kantklippere. Det er veldig vanskelig å simulere en kantklipper med hell, men øvelse gjør mester. Lat i så fall som om du holder i en stang. Den ene hånden over den andre. Beveg armene med rette bevegelser.
Hvem kan imponeres?
Når det gjelder gressklipperen er det vel stort sett de som skjønner at du danser “gressklipperen” som kan imponeres. Ellers er det begrenset hva du kan få til, med mindre du gjør en god “kantklipper”.
Han fyren på Carl Johan-dansen (1)
Illustrasjon: Henning Klevjer
En gang vi var på 40+ -utestedet Carl Johan i Trondheim lærte jeg en meget bra dans av en voksen mann. Denne dansen er meget effektiv, og må ikke misbrukes. Dette er muligens verdens beste dans.
Hvordan?
Du holder armene ned langs kroppen, og bøyer albuene 90 grader, så armene står rett fram. Så går du framover i takt med musikken. Et bein om gangen mens man holder hendene over beina som beveger seg.
Hvem kan imponeres?
Damer 35+. Mulig også yngre damer, men dette er ikke noen garantert suksess. Er dette likevel din bane, er det bare å kjøre på. Selv en idiot kan danse denne.
Sparke-fra-dansen (1)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Det er mulig denne dansen har et navn, men det er ikke noe jeg har fått med meg. Det er ingen på dansegulvet som spør hva dansen heter, så det er forresten likegyldig.
Hvordan?
Du tar tak med høyre arm på høyre ankel, og “sparker fra”, mens du løfter den andre armen i lufta samtidig. Denne egner seg godt i danse-ringer
Hvem kan imponeres?
Denne dansen er ikke for å imponere, men heller for å skape stemning. Den bør heller ikke brukes hele kvelden, men mer som en kuriositet.
A night at the roxbury-dansen (2)
Illustrasjon: Henning Klevjer
Denne dansen kommer fra filmen “A night at the roxbury”. Jeg har ihvertfall sett den der. Denne dansen er meget effektiv hvis du vil framstå som en idiot, eller eventuelt fungere som anti-wing man. Hvis du konsentrerer deg, kan du sikkert også finne på mindre flatterende navn til denne dansen.
Hvordan?
Armene løftes med albuene rett ut til siden fra kroppen. Hendene holdes over albuene (la oss si du peker oppover). Beveg deg så i nærheten av noen, og dans oppimot dem. Det gjøres på følgende måte. Beveg hoftepartiet og armene (hendene skal alltid være over albuene, 90 grader) mot personen som skal danses med (mot).
Denne dansen kan gjøres i forskjellige varianter:
Danse bort noen
Hvis en jente du kjenner har problemer med en innpåsliten type, kan du danse han vekk fra henne ved hjelp av denne.
Sandwichdansing
Få med deg en kompis og dans/dytt en person mellom dere mens dere danser. Alltid suksess
Hvem kan imponeres?
Denne dansen imponerer alle. Får du blikk som vanligvis betyr “Hva i helvette er det du driver med?” eller “Hvem tror du du er som tør å danse som en idiot i nærheten av meg” kan du ta det med ro. Da gjør du det riktig. Fortsett til ønsket resultat for kvelden er oppnådd.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook
30 januar 2009 av Asbjorn, i Folk.
Når man har blogg, eller en hvilken som helst nettside har man mulighet til å se hvor folk som kom inn på nettsiden kom fra. Man kan se hvor de bor, hva de har søkt på, hvor lenge de har vært inne på siden og så videre.
Det kommer vel ikke som noe overraskelse at det er mye rart ute på internett. Folk søker på de merkeligste ting, og dukker opp her. Andre bloggere, som ikke prøver å holde det ekte, bruker dette bevisst til sin fordel. De skriver om ting som tilfeldigvis er nyheter eller aktuelt, for å bytte lesere med nettaviser, og tjene penger på det. Dette er selvsagt forkastelig, og egentlig bare en nymotens måte å selge sjela si på.
Men ihvertfall: jeg leste igjennom hva folk hadde søkt på, de som kom inn på siden min. Selvsagt er det enkelte “morsomme facebook status”, “matvarer energi fordøyelse” og “slank med klementiner” som dukker opp her. Sånt er jeg blitt vant til. Disse kan vanligvis ikke skrive (feil særskriving), og dermed neppe lese spesielt bra. Disse blir derfor sjelden lenge, da mine forsøk på metaforisk samfunnskritikk blir å satse litt høyt.
Det finnes riktignok folk som tydeligvis sliter med “ordentlige” problemer, og søker ordrett etter det på google. Setninger som “blir jeg feit hvis jeg spiser 200 gram pannekakedeig før jeg legger meg” og “ting med (…) som man kan bruke når man kommer hjem fra byen” blir vanligere og vanligere. Disse har selvsagt heller ingen problemer med å bruke lange stunder på å lese seg fram til løsningen. Takk for tilliten. Her om dagen var en person inne på siden i tre kvarter etter å ha søkt på “Hvordan unngår man selgere”.
“Morsome facebook status” er nok den mest populære. Ellers er folk meget interesserte i “1930 talls fest”. “hva skal jeg ha på meg når jeg skal på 1930-talls-tema-fest” er også overraskende populært.
Vel vel.
Det beste du har lest, sier du? Del denne flotte artikkelen på facebook